Forrige

Neste

Avvikling

Haugplassen - en plass under Haugan i Kvam. Bildet ble tatt ca. 1900 av fotograf Max Behrends, og det var nok en høytidelig handling. Foto: Kvam historielag.

Noe av det første Sverdrups regjering fikk til i 1884, var et vedtak i Stortinget om et huslånfond og jordkjøpsfond. Denne ordninga gikk gjennom kommunene, og noen fikk kjøpe plassen. De første i Beitstad var Oluf Holmvik, Steffen Tessem og Albert Svarte. En del plasser vart slik kjøpt og utvikla til veldrevne småbruk. Men da hadde mange forlatt plassen og reist til kysten og byen. Plassen vart liggende brakk eller innlemma i gården. Noen greide å samle sammen nok penger til å reise til Amerika. Jordloven av 27. juni 1928 om avvikling av husmannsbygsel representerte siste kapittel i husmannshistoria.

Der vart det slått fast at husmannen etter nærmere regler hadde forkjøpsrett til husmannsplassen. Den kunne avstås ved ekspropriasjon og da også til fordel for kone, barn, adoptivbarn og barnebarn når slekta hadde sittet på plassen i 30 år.


Det var avgjort noe bedre kår for husmannen i Stod, Sparbu og Beitstad enn på Østlandet. Men det var store variasjoner også her. På de beste plassene kunne folk leve bra, bedre en på noen gårder. Og mange husmannsfamilier var arbeidsglade folk, som håndverkere. Mannen kunne være tømrer og kona kokke. På den andre sida var det nok noen som svalt også i siste del av 1800-tallet.