Emigrasjonen. Utviklinga videre på 1800-talletForfatter: Jarle SkjeiDe tre kolonnene til venstre viser antall personer og kolonnene til høyre viser antall per 1000 av middeltallet.Tallet på mennesker som reiste ut, kunne variere fra år til år. På landsbasis var det størst utflytting etter borgerkrigen i USA, i slutten av 60-åra og i 1880-åra. Vanskelige tider i heimlandet førte til at folk reiste i større grad enkelte år. Av de lokale talla kan vi lese at emigrasjonen avtar noe fra midten av 1870-åra. Men i Sparbu avtar farten over til Amerika noe seinere. Relativt sett var emigrasjonen fra Beitstad større enn i naboprestegjelda Stod og Sparbu. Undersøkelser i andre prestegjeld i Nord – Trøndelag peker på at de første som reiste, ofte var småbønder med familie. De hadde penger til billett gjennom salg av gården.
Mange fikk etter hvert penger til billett fra slektninger, kjærester og kjenninger som hadde reist over. I den siste delen av hundreåret reiste husmenn og enkeltpersoner.
Steinkjer by viser ei anna utvikling. De siste 20 åra og spesielt i 1880-åra reiser relativt mange. Her må vi tru at talla fra Steinkjer viser det vi kaller etappeemigranter. Folk reiste først til ladestedet. Etter å ha tjent noen penger fikk de muligheter til å reise til Amerika. Og det er vel her vi ofte kan møte enkeltpersoner som drog.
 |
 |
|