Forrige

Neste

Den første industriutbygginga

Østbyfossen Vasskraftmiljø ved Steinkjer. Midt på bildet ligger oppgangssaga, til venstre kverna og i bakgrunnen stampa. Foto: Harald Duklæt.

Interessen for utnytting av skogen kom også til Innherred etter at sjødistriktene vart avskoga. Her har vi første sagbruket ved Byafossen noen år før 1610. Det tok riktignok mange tiår før tømmer og sagbruk vart viktig i innerste del av fjorden. Det var ei sag ved Grøtan i Ogndal i 1630-åra.

Gjennombruddet kom i 1660-åra med 10 sager i Innherred. Tallet på sagbruk, ofte flomsager, varierte etter konjunkturene, men 1700-tallet var ei stortid for eierne, som oftest var borgere i Trondheim, dessuten embetsmenn. Før 1755 var heller ikke sagbruksdrifta regulert i Trøndelag. Rundt 1810 – 1815 gikk nok mange konkurs, og eierstrukturen endra seg.

Det var gårdssagene som dominerte, og det vart mange av dem. Av eksempel på større sager kan vi nevne Rygg sag som vart flytta til Forset. Denne saga var ått av et Trondheimsfirma, som solgte den til By Bruk i 1900. Ved By var det heile 5 sager ved midten av 1800-tallet.

Ellers var det kverner nær sagt i alle bekker alt fra 1600-tallet. Det kunne være opp til 8-9 kverner i en bekk. Det var da samordning når dammen skulle åpnes. Korn vart malt til husbehov. Den teknologien som vart brukt ved sagene og kvernene, vart også utnytta i stamping eller toving av ull. Schøning refererte på sin reise i Innherred i 1770-åra at stampemøller, eller muligens flere, fantes i Sparbu, bl.a. på Vådal.