TeglverkForfatter: Jarle SkjeiKappebord for drensrør fra Laup Teglverk i Stod. (Egge Museum). Foto: Harald Duklæt.Omkring midten av 1800-tallet var det flere små teglverk i Steinkjerdistriktet. Skottene som kom til By, sørga for grøfting og de hadde behov for drensrør. Dessuten var det behov for murstein og takstein.
Teglverket på By vart bygd øst for gården i Jordfallet. Det var et gammelt rasområde der det selvfølgelig var mye leire. Bygging av teglovnen sto ferdig i 1847. Flere teglverk vart bygd noen år seinere, på Dal i 1853 og en tre-fire år seinere på Kvam i Kvam. Ellers var det teglverk på Ho (Haug) og Forfang. Det som var lengst i drift, var Haug Teglverk. På Laup i Stod var det bygd et teglverk mot slutten av 1800-tallet og var i drift til 1957. Der produserte de vesentlig takstein forma for hånd og brent i kasseovn. I Sparbu var det flere: på Hafstad, Vekre og Øvre Mære. På Ryan var det 2. Teglverket på Øvre Mære var det eldste og var i drift fra 1830-40-åra til 1908.
Alt vart forma av hånd og brent i periodiske ovner. I tillegg til takstein produserte de litt murstein på teglverka i Sparbu.
 |
|