mandag, 14.10.2019  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
 
 
 
 
 
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Jekta

Forfatter: Jarle Skjei

Jekta Pauline ble sjøsatt i 1860 under navnet "Letnesjekta". Den var opprinnelig klinkbygd, men ble ombygd til kravelljekt av Nils Ovesen i Steinkjer i 1897. Foto: Harald Duklæt.

Når dette fraktefartøyet vart jekt, er vanskelig å si, men typen kan gå tilbake til seinmiddelalderen. Det mest typiske med jekta var seilføringa. Hovedseilet var et råseil (firkantseil, skværseil). Sammen med forskjellige småbåter som f. eks fembøringen hadde de nok arva råseilet fra vikingtida. Jekta var opprinnelig dekksløs og klinkbygd, øvre bord nagla over undre bord, slik at skipssida vart trappetrinnsforma. Fra 1870-åra begynte de med kravellbygging, skipsbordene satt kant mot kant, slik at skipssida vart glatt. Da jektene begynte med nordlandsfart, vart skipssida gjort høgere og lasta vart dekt av flak på ca. 1m². Jekta var bygd for størst mulig last, slik at den fikk en stor buk. Lastekapasiteten vart ofte målt i tynnrom, (tønner) á 7 våg sild og fisk, omtrent tilsvarende med 5 m³ trelast. Dette var en kommerselest som i 1873 vart bestemt til 2,1 registertonn. Jekter i nordlandsfart var til vanlig ca. 50 kommerselester. Noen få kunne være opp til 100 lester med 30 m kjøllengde. En vesentlig del av frakta var trelast og ved. Prefabrikkerte kirker vart også frakta nordover.

Innledning
En oversikt over utviklinga
Oversikt over folketallet
Strandstedet
Soldater på Steinkjersannan
Gammel bebyggelse
Brygger på Nordsia
Nedre Elvegate
Fra strandsted til ladested
Byen utvikler seg
Viktige institusjoner etableres
Havn i elveløpet
Steinkjersannan
Bygdene i forandring: Det store hamskiftet
Nye vekster
Husdyrbruk
Nye driftsmåter
Gårdene i endring
Husmannsvesenet
Oversikt over husmannsplasser, husmenn med jord
Hvem vart husmann?
Plassene
Kostholdet
Innredningen
Husmann og bonde
Avvikling
Utvandringa til Amerika
Emigrasjonen. Utviklinga videre på 1800-tallet
Årsakene til utvandringa
Den første industriutbygginga
Virksomheter blir etablert
Oversikt over meierier
Landbruksutdanning
Brenneri
Teglverk
Trana Teglverk
Bergverk
Utbygginga ved Byafossen
De store sagbrukene i Bogen og Steinvika
Jektbygging og jektfart
Jekta
Jektbygginga
Skipsfart
Vegsamband
Nye veier
Bruer og skysskifter
Post
Telegraf og telefon
Kommunene
Økonomi
Fastskolen
Skoleutbygging
Folkehøgskole
En avrunding