onsdag, 26.06.2019  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
 
 
 
 
 
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Vegsamband

Forfatter: Jarle Skjei

Kart fra 1814. Kartutsnittet viser veien mellom Mære og Steinkjer. a Mæhre (Mære), b Olberg (Ålberg), c Oksur, d Stigum, e Stenkjer (Steinkjer), f Egge, g ReinsVand, h FossumV. (Klikk på kartet).

I 1851 vart det vedtatt en ny veglov for å harmonisere ansvaret med formannskapslovene. Amtet hadde egen vegadministrasjon. Lensmennene hadde tilsynsmyndighet og under dem var det rodemestrene som hadde ansvar for en avgrensa del av vegen. Vegene var inndelt i roder og tilgrensende bønder skulle vedlikeholde vegen.

Hovedvegen kom inn i Sparbu ved Røskje. Herfra gikk den nordøst om Hamrem og til Libakken. Videre gikk den om Ålberg, Oksur og til Figgabrua. Fra Oksur til Figga gikk nok vegen stort sett i traseen til den gamle ”Kongevegen,” I forbindelse med rodelegging av vegene i 1850-åra, var det en gjennomgang av bygdevegene i herredstyrene. Hovedvegen gikk bare til Steinkjer, men vegen gjennom Følling og Kvam til grensa mot Snåsa vart bygd omkring 1820. De gamle gårdene lå gjerne høgt og de som la vegene tok hensyn til det. De som reiste fra Steinkjer møtte først Brattvammen, Snevesbakkene, Rungstadbrekka og Drøgsåsen. På vegen mot Kvam møtte de Føllingbrekka, Knesgeilan, Fivesbakkene, Hallanbakken, Ekkerkleiva, og Nødalsbakkene. På vegen til Stod møtte farende folk Reinsbakken, Fornesbrekka, Holbergåsen og Gustbakken. Vegen opp fra Meldal var så bratt og tung at den fikk det karakteristiske navnet Hestsprengen. I Beitstad vart i 1850-åra bygd veg mellom Jønnem og Aunan i Fjellbygda. Videre vart det bygd veg til Størvold og Vanebu, over Bartnesskogen og til fjellbygda på Eidet. I 1880 vart flere vegparseller ombygd eller opparbeid.

Innledning
En oversikt over utviklinga
Oversikt over folketallet
Strandstedet
Soldater på Steinkjersannan
Gammel bebyggelse
Brygger på Nordsia
Nedre Elvegate
Fra strandsted til ladested
Byen utvikler seg
Viktige institusjoner etableres
Havn i elveløpet
Steinkjersannan
Bygdene i forandring: Det store hamskiftet
Nye vekster
Husdyrbruk
Nye driftsmåter
Gårdene i endring
Husmannsvesenet
Oversikt over husmannsplasser, husmenn med jord
Hvem vart husmann?
Plassene
Kostholdet
Innredningen
Husmann og bonde
Avvikling
Utvandringa til Amerika
Emigrasjonen. Utviklinga videre på 1800-tallet
Årsakene til utvandringa
Den første industriutbygginga
Virksomheter blir etablert
Oversikt over meierier
Landbruksutdanning
Brenneri
Teglverk
Trana Teglverk
Bergverk
Utbygginga ved Byafossen
De store sagbrukene i Bogen og Steinvika
Jektbygging og jektfart
Jekta
Jektbygginga
Skipsfart
Vegsamband
Nye veier
Bruer og skysskifter
Post
Telegraf og telefon
Kommunene
Økonomi
Fastskolen
Skoleutbygging
Folkehøgskole
En avrunding