Forrige

Neste

Vegsamband

Kart fra 1814. Kartutsnittet viser veien mellom Mære og Steinkjer. a Mæhre (Mære), b Olberg (Ålberg), c Oksur, d Stigum, e Stenkjer (Steinkjer), f Egge, g ReinsVand, h FossumV. (Klikk på kartet).

I 1851 vart det vedtatt en ny veglov for å harmonisere ansvaret med formannskapslovene. Amtet hadde egen vegadministrasjon. Lensmennene hadde tilsynsmyndighet og under dem var det rodemestrene som hadde ansvar for en avgrensa del av vegen. Vegene var inndelt i roder og tilgrensende bønder skulle vedlikeholde vegen.

Hovedvegen kom inn i Sparbu ved Røskje. Herfra gikk den nordøst om Hamrem og til Libakken. Videre gikk den om Ålberg, Oksur og til Figgabrua. Fra Oksur til Figga gikk nok vegen stort sett i traseen til den gamle ”Kongevegen,” I forbindelse med rodelegging av vegene i 1850-åra, var det en gjennomgang av bygdevegene i herredstyrene. Hovedvegen gikk bare til Steinkjer, men vegen gjennom Følling og Kvam til grensa mot Snåsa vart bygd omkring 1820. De gamle gårdene lå gjerne høgt og de som la vegene tok hensyn til det. De som reiste fra Steinkjer møtte først Brattvammen, Snevesbakkene, Rungstadbrekka og Drøgsåsen. På vegen mot Kvam møtte de Føllingbrekka, Knesgeilan, Fivesbakkene, Hallanbakken, Ekkerkleiva, og Nødalsbakkene. På vegen til Stod møtte farende folk Reinsbakken, Fornesbrekka, Holbergåsen og Gustbakken. Vegen opp fra Meldal var så bratt og tung at den fikk det karakteristiske navnet Hestsprengen. I Beitstad vart i 1850-åra bygd veg mellom Jønnem og Aunan i Fjellbygda. Videre vart det bygd veg til Størvold og Vanebu, over Bartnesskogen og til fjellbygda på Eidet. I 1880 vart flere vegparseller ombygd eller opparbeid.