torsdag, 12.12.2019  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
 
 
 
 
 
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Kommunene

Forfatter: Jarle Skjei

Som vi tidligere har nevnt, bestod nåværende Steinkjer kommune i 1837 av Stod kommune (Stod, Kvam, Egge), Sparbu (Sparbu, Ogndal) og Solberg sokn (Beitstad) i Beitstad kommune. Disse tre for så vidt store kommunene fikk en fjerde da Steinkjer vart skilt ut fra Stod og Sparbu, en femte da Egge vart skilt ut fra Stod, og en sjette da Ogndal vart egen kommune. Her skal vi bare drøfte to aspekt ved de nye kommunene. Hvem vart valgt til ordfører og hvilke oppgaver hadde de nye enhetene?

Det lokale sjølstyret kom ikke så brått på. Alt fra første halvpart av 1700-tallet eksisterte det en fattigkommisjon og skolekommisjon i prestegjelda. Disse vart på slutten av dette århundret slått sammen til en bygdekommisjon, som først og fremst hadde ansvar for de fattige og skole. Presten var sjølskreven formann, men hadde god hjelp av klokker og medhjelpere som var oppnevnt av futen. Det var altså ikke valgte menn.

Men nå skulle folkets representanter velges, riktignok av en begrensa gruppe som hadde stemmerett. Det var bønder, embetsmenn og borgere over 25 år, i alt ca 7,5 % av den voksne befolkning.

Husmenn, arbeidere og kvinner sto utafor. Stemmeretten vart utvida noe, men noen husmenn i Kvam tok saka i egne hender i 1870-åra. De fikk kjøpe en kvadratmeter myrjord, som måtte skyldsettes. Dermed hadde de stemmerett. Kvinner fikk stemmerett ved kommunevalg først i 1907.

I Sparbu vart bonde og stortingsrepresentant Johan Chr. Skjeflo valgt til den første ordfører. Som varaordfører var også en bonde. I Beitstad vart også bonde Jakob Velde valgt, med fanejunker og bonde Erik Elnan varaordfører. Her fikk vi den 18 år gamle Ole Sivert Velde som formannskapssekretær, seinere mangeårig stortingsmann.

I Stod var det en studert person som vart valgt, nemlig exam. juris. P. R. Lyng, bonde på Gjevran. Varaordfører var overjæger (sersjant) og bonde O. Hammer. Her ser vi at det i 2 av tre tilfelle var bønder, ikke embetsmenn. Og den tredje var også bonde, ved siden av at han hadde studert.

I Stod var ordfører nummer to og tre embetsmenn. Vi ser også at personer med befalsutdanning, ved sia av å være bønder, hadde stor tillit. De var jo gjerne de som hadde noe utdanning. Vanlig sivil utdanning stod sterkt i de gamle divisjonsskolene, og underoffiserene var ofte de eneste som hadde noe utdanning ut over allmueskolen. Dette var forhold som besto opp mot 1950 og 1960-åra.

Hvis vi ser på de valgte ordførere i Stod, var det bønder som vart valgt for det meste etter de to embetsmennene. I 1848 vart bonde Jonas Haugum valgt. Han var opprinnelig fra husmannsplassen Brasettrøa, men hadde kjøpt Haugan i 1826. Ole Pedersen fra husmannsplassen Bindesmoen kjøpte Lægran i 1858, og vart ordfører bare to år etterpå. Ellers ser vi seminaristene gjorde inntog i politikken ved sida av underoffiserene.

Da Egge var utskilt fra Stod, var det advokat Ole Anton Qvam som var den første ordfører, mens sakfører Jensen var den første ordfører i ladestedet.

Innledning
En oversikt over utviklinga
Oversikt over folketallet
Strandstedet
Soldater på Steinkjersannan
Gammel bebyggelse
Brygger på Nordsia
Nedre Elvegate
Fra strandsted til ladested
Byen utvikler seg
Viktige institusjoner etableres
Havn i elveløpet
Steinkjersannan
Bygdene i forandring: Det store hamskiftet
Nye vekster
Husdyrbruk
Nye driftsmåter
Gårdene i endring
Husmannsvesenet
Oversikt over husmannsplasser, husmenn med jord
Hvem vart husmann?
Plassene
Kostholdet
Innredningen
Husmann og bonde
Avvikling
Utvandringa til Amerika
Emigrasjonen. Utviklinga videre på 1800-tallet
Årsakene til utvandringa
Den første industriutbygginga
Virksomheter blir etablert
Oversikt over meierier
Landbruksutdanning
Brenneri
Teglverk
Trana Teglverk
Bergverk
Utbygginga ved Byafossen
De store sagbrukene i Bogen og Steinvika
Jektbygging og jektfart
Jekta
Jektbygginga
Skipsfart
Vegsamband
Nye veier
Bruer og skysskifter
Post
Telegraf og telefon
Kommunene
Økonomi
Fastskolen
Skoleutbygging
Folkehøgskole
En avrunding