mandag, 14.10.2019  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
 
 
 
 
 
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Økonomi

Forfatter: Jarle Skjei

Kommunene arva noen av de tidligere inntekter prestegjeldet hadde. Utgiftene til skole- og fattigvesen kom vesentlig fra innkreving av skoletoll, ved legdsystemet, blokkpenger i kirkene og enkelte tilfeldige utgifter. Det var et fundament for kommunene. Andre utgifter, særlig til vegene, var blitt utlikna av futen i forhold til matrikkelskylda i samråd med bygdekommisjonen. Først i 1864 fikk vi en egen likningskommisjon, og skattlegging i mer moderne former. Alt i 1841 ser vi antydning til budsjett, i det vi ser ei oppstilling av påregna utgifter i protokollen. I Sparbu er de største utgiftspostene: fosterlønn, veger, fergemannslønn ved Midjo og jordmorlønn.

I Stod hadde de i 1855 følgende utgifter gjengitt etter ordfører Ole O. Ryghs tekst:
Formandskabets Udgifter 10 Spd, veiutgifter etter Amtes Skrivelse 1000 Spd, til Fattigvesenet 110 spd, Tingholdet 66 Spd. Jordemoderlønninger36 Spd, Løn til kommunelægen 62 Spd, 105 Sk, til den høiere Almueskole 42 Spd, Politioppsynet i Steinkjer 40 Spd , Forligsvesenet Spd, tilfeldige udgifter, deriblant Prestegaardshusenes Vedlikeholdelse 102 Spd, 113 sk, til sammen 1494 Spd, 28 sk.

Fattigvesenet til kommunen vart endra noe etter en lov fra 1845. Presten var fremdeles leder for fattigkommisjonen. Viktige inntekter var ofring med bøsser ved utgangen av kirka, ikke ved tavlers ombærelse som var praksis fra Kristian IV Norske lov i 1604. Det vart også ved lov bestemt at fattigkommisjonen sjøl skulle velge formann. Den første protokollen fra Stod er fra 1857.

Her har vi noen av inntektene fattigkommisjonen hadde:
Inntekt av 30 legdsmedlemmer, skatt for øl- og brennevinsutsalg, fattiglemmers etterlatenskaper, i fattigblokken, (ofring), refusjoner fra amtskommunen og fremmede kommuner eller personer, forskjellige utgifter som renter og bøter. Totale inntekter 2080 Spd.

Av utgifter kan vi merke oss:
Fattige til dato for Stod fattigvesen å forsørge 30 legdslemmer, fast utsatte 44, midlertidig understøttta 18, til sammen 1050 Spd. De regna en utgift på 35 Spd for hver legdslem. Øvrige utgifter var sykes klær og pleie, begravelsessomkostninger, regnsskapsførers lønn, lokale til fattigkommisjonen og auksjoner i fattiges eiendeler, revisjon, fattige barns skolehold, fattiges bekledning og såkorn, refusjoner til fremmede kommuner, utgifter 1990 Spd.

Budsjettet etter datidens forhold var stort, adskillig større enn kommunebudsjettet. Kanskje noe til ettertanke for dagen i dag, da trygdeutgifter kanskje kan vokse oss over hodet. Fattigvesenets budsjett avdekker i detalj den tids store sosiale problemer, noe som først og fremst skyldes fattigdommen, Dette kommer sjelden til konkret uttrykk i historiebøker.

Innledning
En oversikt over utviklinga
Oversikt over folketallet
Strandstedet
Soldater på Steinkjersannan
Gammel bebyggelse
Brygger på Nordsia
Nedre Elvegate
Fra strandsted til ladested
Byen utvikler seg
Viktige institusjoner etableres
Havn i elveløpet
Steinkjersannan
Bygdene i forandring: Det store hamskiftet
Nye vekster
Husdyrbruk
Nye driftsmåter
Gårdene i endring
Husmannsvesenet
Oversikt over husmannsplasser, husmenn med jord
Hvem vart husmann?
Plassene
Kostholdet
Innredningen
Husmann og bonde
Avvikling
Utvandringa til Amerika
Emigrasjonen. Utviklinga videre på 1800-tallet
Årsakene til utvandringa
Den første industriutbygginga
Virksomheter blir etablert
Oversikt over meierier
Landbruksutdanning
Brenneri
Teglverk
Trana Teglverk
Bergverk
Utbygginga ved Byafossen
De store sagbrukene i Bogen og Steinvika
Jektbygging og jektfart
Jekta
Jektbygginga
Skipsfart
Vegsamband
Nye veier
Bruer og skysskifter
Post
Telegraf og telefon
Kommunene
Økonomi
Fastskolen
Skoleutbygging
Folkehøgskole
En avrunding