Forrige

Neste

Økonomi

Kommunene arva noen av de tidligere inntekter prestegjeldet hadde. Utgiftene til skole- og fattigvesen kom vesentlig fra innkreving av skoletoll, ved legdsystemet, blokkpenger i kirkene og enkelte tilfeldige utgifter. Det var et fundament for kommunene. Andre utgifter, særlig til vegene, var blitt utlikna av futen i forhold til matrikkelskylda i samråd med bygdekommisjonen. Først i 1864 fikk vi en egen likningskommisjon, og skattlegging i mer moderne former. Alt i 1841 ser vi antydning til budsjett, i det vi ser ei oppstilling av påregna utgifter i protokollen. I Sparbu er de største utgiftspostene: fosterlønn, veger, fergemannslønn ved Midjo og jordmorlønn.

I Stod hadde de i 1855 følgende utgifter gjengitt etter ordfører Ole O. Ryghs tekst:
Formandskabets Udgifter 10 Spd, veiutgifter etter Amtes Skrivelse 1000 Spd, til Fattigvesenet 110 spd, Tingholdet 66 Spd. Jordemoderlønninger36 Spd, Løn til kommunelægen 62 Spd, 105 Sk, til den høiere Almueskole 42 Spd, Politioppsynet i Steinkjer 40 Spd , Forligsvesenet Spd, tilfeldige udgifter, deriblant Prestegaardshusenes Vedlikeholdelse 102 Spd, 113 sk, til sammen 1494 Spd, 28 sk.

Fattigvesenet til kommunen vart endra noe etter en lov fra 1845. Presten var fremdeles leder for fattigkommisjonen. Viktige inntekter var ofring med bøsser ved utgangen av kirka, ikke ved tavlers ombærelse som var praksis fra Kristian IV Norske lov i 1604. Det vart også ved lov bestemt at fattigkommisjonen sjøl skulle velge formann. Den første protokollen fra Stod er fra 1857.

Her har vi noen av inntektene fattigkommisjonen hadde:
Inntekt av 30 legdsmedlemmer, skatt for øl- og brennevinsutsalg, fattiglemmers etterlatenskaper, i fattigblokken, (ofring), refusjoner fra amtskommunen og fremmede kommuner eller personer, forskjellige utgifter som renter og bøter. Totale inntekter 2080 Spd.

Av utgifter kan vi merke oss:
Fattige til dato for Stod fattigvesen å forsørge 30 legdslemmer, fast utsatte 44, midlertidig understøttta 18, til sammen 1050 Spd. De regna en utgift på 35 Spd for hver legdslem. Øvrige utgifter var sykes klær og pleie, begravelsessomkostninger, regnsskapsførers lønn, lokale til fattigkommisjonen og auksjoner i fattiges eiendeler, revisjon, fattige barns skolehold, fattiges bekledning og såkorn, refusjoner til fremmede kommuner, utgifter 1990 Spd.

Budsjettet etter datidens forhold var stort, adskillig større enn kommunebudsjettet. Kanskje noe til ettertanke for dagen i dag, da trygdeutgifter kanskje kan vokse oss over hodet. Fattigvesenets budsjett avdekker i detalj den tids store sosiale problemer, noe som først og fremst skyldes fattigdommen, Dette kommer sjelden til konkret uttrykk i historiebøker.