onsdag, 26.06.2019  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
 
 
 
 
 
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Skoleutbygging

Forfatter: Jarle Skjei

Flekstad skole, bygd i 1876 med en etasje og ett klasserom. Skolen ble påbygd da folkeskoleloven kom i 1889. Foto: Kvam Historielag.

Landsskoleloven av 1860 gjorde at vi fikk overgang fra omgangsskole til fastskole i stor stil. I begynnelsen var det ofte leide lokaler, men nå skaut skolebygginga fart. Beitstad bygde 10 skolehus i løpet av 60-åra. I Sparbu vart Mære, Skarpnes og Skjei fastskole oppført i 1864. I Stod kom bygginga av skolehus seint i gang. På 1870-tallet vart våningshuset på Sunnan øvre flytta til Berg øvre og satt opp som skolehus. Kommunen tok i bruk stulåna på Austgardshaugen noen år etterpå. Binde skole vart først bygd i 1892. I Kvam vart det første skolehuset oppført på Flekstad i 1876. Forbregd skole i Egge vart oppført i 1877. Alt i alt var det oppført 31 skolehus i det som i dag utgjør Steinkjer kommune 1860-1890. Kvinnelige lærere begynte å komme inn i skolen som småskolelærerinnner.

Skolelovene av 1889 betydde overgang fra allmueskole til folkeskole. Ole Vigs navn på tidskriftet i 50-åra vart nå tatt i bruk. Navneskiftet inneholdt både en politisk og pedagogisk realitet. Skolen skulle være for hele folket, styrt av folket og gratis for alle. Loven førte til justering av kretsgrensene, bedre klassedeling, styrking av fagkretsen og økning av undervisningstid. Historie, geografi og naturfag vart nå sjølstendige fag, som skulle gi kjennskap til vårt eget land. Vi var på veg mot en enhetsskole. Læreren hadde noen år hatt anledning til å undervise på barnas eget talemål, ikke klokkerdansk. Målsaka vart interessant også i Innherred. De to skriftspråka vart sidestilt i 1885, det såkalte Jamstillingsvedtaket. I 1892 fikk vi målparagrafen inn i skoleloven, hvor det stod at skolestyret skulle bestemme målforma i skolen. Sparbu var blant de første i landet som innførte landsmålet i 1898. Etter forslag av kirkesanger Karl Wanderås vedtok Stod skolestyre å innføre lærebøker på landsmål i 1899. Beitstad og Egge kommuner vedtok innføring av landsmål som opplæringsmål også i 1899.

Innledning
En oversikt over utviklinga
Oversikt over folketallet
Strandstedet
Soldater på Steinkjersannan
Gammel bebyggelse
Brygger på Nordsia
Nedre Elvegate
Fra strandsted til ladested
Byen utvikler seg
Viktige institusjoner etableres
Havn i elveløpet
Steinkjersannan
Bygdene i forandring: Det store hamskiftet
Nye vekster
Husdyrbruk
Nye driftsmåter
Gårdene i endring
Husmannsvesenet
Oversikt over husmannsplasser, husmenn med jord
Hvem vart husmann?
Plassene
Kostholdet
Innredningen
Husmann og bonde
Avvikling
Utvandringa til Amerika
Emigrasjonen. Utviklinga videre på 1800-tallet
Årsakene til utvandringa
Den første industriutbygginga
Virksomheter blir etablert
Oversikt over meierier
Landbruksutdanning
Brenneri
Teglverk
Trana Teglverk
Bergverk
Utbygginga ved Byafossen
De store sagbrukene i Bogen og Steinvika
Jektbygging og jektfart
Jekta
Jektbygginga
Skipsfart
Vegsamband
Nye veier
Bruer og skysskifter
Post
Telegraf og telefon
Kommunene
Økonomi
Fastskolen
Skoleutbygging
Folkehøgskole
En avrunding