lørdag, 31.10.2020  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Etablering av kraftkomité i 1913

Forfatter: Einar Martin Finstad

Kraftkomité og kommunestyre. Formannen i komiteen - Johannes Westerhus - står i bakerste rekke som nr. 6 fra venstre. Foto: Forr Historielag.

Ellers ble det i 1910 for alvor snakk om å bygge et elektrisitetsverk som kunne forsyne Stod med elektrisk kraft. Blant folk flest var nok meningene delte i dette spørsmålet. Enkelte syntes det var fryktelig sløseri, mens andre igjen innså hva Stod kunne tjene på dette senere, og hvilken nytte bygda kunne ha av et slikt verk. I herredsstyret (kommunestyret) ble det i alle fall flertall for bygging av kraftverk, som førte til at det ble etablert en kraftkomité i 1913.

Johannes Westerhus ble formannen i komiteen, og med seg som medlemmer hadde han Martin Binde og Johan Finstad.

Komiteen handlet raskt og kjøpte først fallrettighetene i fossene på Klæbu og Laup. Også gården Laup ble kjøpt, men den ble solgt igjen senere.
Så fant man ut at det ble for lite fall i disse fossene, og dermed kjøpte kommunen fallrettighetene til gården Eidberg og Helge-Rein-By Brug i Sagfossen og Kvennafossen i Hatlingelva. I tillegg ble det kjøpt 700 dekar skog av Petter Eidberg på Eidberg. Her ble det etter hvert satt opp en bolig for bestyreren for kraftverket, som vi i dag kjenner som Fossestua.

Tiltneselva 1910
Etablering av kraftkomité i 1913
Fossene i eldre tider
Kraftstasjon i Kvennafossen
Bekjentgjørelser
Kraftverket i Sagfossen
Anleggsperioden
Ledningene
Turbinene
Ledningsnettet
NTE overtar Stod kommunale E.verk
Avslutningen