mandag, 19.04.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige    

Avslutning

Forfatter: Snorre Tessem

Artikkelforfatteren på befaring sammen med Johannes Overmo og Håvard Elnes. Kafferast på det som engang var grunnmur til kompressorhus eller skeidehus, for å skille malm og gråberg. Foto: Snorre Tessem.

Det er utført en del undersøkelser ved diamantboringer og geofysiske målinger. Etter det som fremgår av tilgjengelig litteratur er disse utført av Skorovass gruver, Sulitjelma Gruver og Fosdalen Bergverksaktieselskap samt NGU. For Åkervoldgruva er det 60-80 meter syd for Rørossynken diamantboret et hull på 138,80 m ned mot den antatte gangen hvor det var påvist kobbermalm av god kvalitet. Borehullet påviste bare en fattig impregnasjon. Resultatet ble tolket med at borehullet alternativt hadde forskjøvet seg, eller at malmgangen var avbøyd/forkastet.

Ved geofysiske målinger ved Lifjellet, såkalt CP-måling, utført av NGU i 1992 eller 1993, ble det angitt en anomali (antatt malmføring) mot dypet med sydlig aksefall. Kan Lifjellet bestå av en gabbroid bergart med en undeliggende malmanrikning, som Gruvan i Skjækerfjellet?
Elementanalyser av malmene fra Åkervoldgruva ligner sammensetningsmessig på de analysene som ble påvist for ”Gruvan” med tanke på metaller som: Nikkel, kobber, krom, sink, palladium, gull og sølv m.fl. For øvrig uten sammenlikning på prosentuelle mengder.
Det er stilt spørsmål om hvor boligbrakka og smia senere ble av. Er de revet og flyttet?

Det er anført at det ligger i størrelsesorden 5000 m3 utbrutt malm etter driften av Åkervoldgruva, som en ikke fant regningssvarende å frakte fram til smelteverk. Analyser fra tippene angis å være: Sink 10-30 %, bly 1,5 % kobber 1 %, sølv 50-150 ppm.

Beliggenhet
Geologi
Åkervoldgruva registreres
Forsøksdrift i 1892
Arbeidsstokken
Rørosgruva
Driften på 1900-tallet
Avslutning