Forrige

Neste

Steinbygninger i Norge - Nidarosdomen

Nidarosdomen, vestfronten med rosevinduet. Foto: Harald Duklæt.

Omkring 1070 startet byggingen av Kristkirken over Olav den helliges grav. Den ble senere utvidet, og den store katedralen sto ferdig omkring 1300.

Kunnskapen om bryting, tilhogging og bygging med stein kom til Norge med engelske steinarbeidere. Den store mengden med bygningsstein til Nidarosdomen ble tatt ut i brudd i Trøndelag. I startfasen ble det brukt mye myk grønnskifer fra et steinbrudd ved Øysanden i Melhus, senere ble det tatt ut store mengder med kleberstein på Bakkaune i Trondheim. Marmoren som ble brukt i søyler kom fra øya Allmenningen i Roan og marmoren i gulv og gravplater kom fra gårdene Frøset og Lænn i Sparbu ved Steinkjer. Nesten alle gravplatene fra 1200 – 1300-tallet kom fra Sparbu.

For å bryte den myke grønnskiferen (klorittskifer) ble det hogd kanaler med spisshakker rundt blokken som skulle tas ut. Der det var en naturlig kløv i den skifrige bergarten ble det slått inn kiler under blokken slik at den løsnet. Metoden er den samme som de brukte da de bygde pyramidene i Egypt.

På 1200-taller begynte de å bruke blokker av kleberstein til den videre byggingen av Nidarosdomen. Brytingsmetoden var den samme som i grønnskiferbruddet.

Mer om Nidarosdomen.