fredag, 05.03.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Strid rundt plassering av Verdal stasjon

Forfatter: Morten Stene

EN PUST I BAKKEN: Grusing av banen ved Verdal. Foto: Privat eie.
EN PUST I BAKKEN: Grusing av banen ved Verdal. Foto: Privat eie.

Plasseringen av Verdal stasjon var omdiskutert1. Sterke krefter ville ha stasjonen på vestsiden av sporet. Tettbebyggelsen og forretningene i Verdal lå på den siden av det nye jernbanesporet. Da innstillingen til plassering av stasjonen forelå – på østsiden av sporet – skrev lokalavisa: ”Man kan reise hvor man vil der det finnes jernbaner, men å finne et sted der jernbanelinjen så å si stenger stasjonstomta fra byen eller forretningsstrøket, skal man forgjeves lete etter. Men her kan det bokstavelig talt bli slik.”

Før endelig behandling i kommunestyret forelå det underskriftlister som agiterte for plassering både på vestsiden og østsiden av jernbanesporet. Verdalssamfunnet framsto splittet. Det gjorde behandlingen i kommunestyret vanskelig. Resultatet ble til slutt at stasjon og godshus ble plassert på sørsiden av sporet, med lasterampe på vestsiden. Det ble heller ikke godt mottatt. Det ble hevdet at storparten av de som skulle til lasterampa kom fra dalen og dermed måtte krysse sporene for å komme fram til rampa på en overgang som lå et hundretall meter nord for stasjonsområdet. Lokalavisa skrev: ”Der ligger den for seg sjøl med kun sporbredden mellom seg og stasjonsbygningen, men likevel med flere hundre meters omvei mellom disse”. Godshuset ble flyttet til østsiden av sporet, der det står den dag i dag.


1 Jernbanen var en sak av stor betydning for lokalsamfunnene. Derfor var det naturlig at kommunestyret fikk uttale seg og komme med råd i forbindelse med linjeføring og plassering av stasjonene. Dette ikke minst fordi kommunene deltok direkte i finansieringen av anlegget, og de kom sterkt inn i bildet i forbindelse med grunnavståing til bane og stasjoner. Kommunestyrenes involvering førte til stor interesse blant folk i bygdene. Det ble diskutert i lag og foreninger, på folkemøter, i pressen og ellers overalt der hvor folk møttes.

Hell - Sunnanbanen
Strekningen Rinnleiret–Sunnan
Rinnan–Sunnan, de harde fakta i 1905
Rinnan stasjon
Traséen Rinnan–Verdal
Bru over Verdalselva
Verdal stasjon
Strid rundt plassering av Verdal stasjon
Diskusjon i Verdal
Åpning av strekningen Levanger–Verdal
Traséen Verdal–Steinkjer 1
Traséen Verdal–Steinkjer 2
Bru over Ydseelva
Koabjørga tunnel
Røra [Salberg] stasjon
Jernbanebru over E6 på Røra i 2005
Lunnantunnelen
Sparbu stasjon
Bitter debatt i Sparbu
Sparbu stasjon etableres
Privatfinansiert stasjon på Mære
Vist stoppested
Bru over Figga
Steinkjer stasjon
Spor til kaia
Vandalisme i Steinkjer
Lokal krig
Valg av trasé
Jernbanen gjennom entreen
Lokalisering av stasjonen
Store endringer i Steinkjer
Traséen Steinkjer–Sunnan
Bru over Steinkjerelva
Jernbanebrua blokkerte elva
Dypvannskaia i Bogen
Jernbanespor til Bogakaia
Åpnet i 1927
Jernbane og havn - to sider av samme sak
Skjæringen i Våttabakken
Byafossen stoppested
Sunnan stasjon
Åpning Hell–Sunnan banen 1
Åpning Hell–Sunnan banen 2
Sunnan et midlertidig endepunkt
Beitstad- eller Snåsalinjen?
Ekstraordinært fylkesting
Videre utbygging av Nordlandsbanen
Stasjonenes arkitektoniske særpreg
Kjøring av damplokomotiv
Stoppested og holdeplass
Linjen og linjetjenesten