Forrige

Neste

Skjæringen i Våttabakken

VÅTTABAKKEN: Bildet er tatt mot Steinkjer og viser skjæringen gjennom morenen. Mye av massen ble gravd ut for hånd og brukt som fyllmasse lenger sør. Foto: Fotograf Aune. Utlånt av Foreningen Gamle Steinkjer.

Skjæringen gjennom Våttabakken er jernbanens forsering av morenen som omkranser Steinkjer sentrum. Skjæringen var i sin tid den største i jernbanebyggingens historie. Utravingen var 85 meter lang og 21 meter dyp på det meste. Totalt ble 125.000 kubikkmeter grus gravd ut.


Grusen fra Våttabakken ble brukt blant annet for å fylle opp stasjonstomta i Steinkjer og til bygging av traseen i Steinkjerområdet. Gruskjøringene fra skjæringen i Våttabakken nord for Steinkjer måtte delvis skje før sporet ble bygd. Derfor måtte anleggsutstyret transporteres sjøveien. Dette var en utfordring. Blant annet skulle en dampdrevet gravemaskin ”Saturnus” fraktes til Våttabakken. Med den ble 62.000 kubikkmeter grus lastet opp. Et tilsvarende antall kubikkmeter ble gravd ut for hånd.


I tillegg brukte man et lokomotiv til gruskjøring. Dette – det første lokomotivet i Steinkjer – måtte fraktes med båt. Det ble fraktet med dampskipet ”Værdalen”. Lokomotivet veide 13 tonn, og i følge Indherredsposten den 24. juni 1904 så det ”spægli” [risikabelt] ut da dette relativt lille skipet skulle frakte lokomotivet. Lokomotivet måtte løftes på land ved flo sjø. Det ble fraktet ca 67.000 kubikkmeter grus med dette lokomotivet i anleggsperioden.