fredag, 05.03.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Beitstad- eller Snåsalinjen?

Forfatter: Morten Stene

H.K. FOOSNÆS: Stortingsrepresentant og ivrig frontperson for Beitstad-linjen. Foto: Foreningen Gamle Steinkjer.

Da saken kom opp i fylkestinget i 1890 var det duket for strid. I forkant av møtet hadde det dukket opp et nytt alternativ. Man kunne vedta linjen til sørenden av Snåsavatnet – Sunnan – så kunne man utsette det kontroversielle valget mellom Snåsalinjen eller Beitstad linjen. Det ble også vedtaket i 1890, under forutsetning av at anlegget på Sunnan ble bygd slik at det kunne videreføres både i retning Beitstad og i retning Snåsa. Dette var et mulig vedtak da man visste at det fortsatt vil ta mange år før banen fysisk var på plass på Sunnan.

1890-årene ble starten på en kraftig jernbanestrid om trasévalg øst eller vest for Snåsavatnet. Viktige debattanter var Snåsa ordføreren Svenn Mathisen, med assistanse fra ordfører i Stod kirkesanger Følling. For Beitstadlinjen var det ordfører og stortingsrepresentant H.K. Foosnæs som var frontperson, sammen med ordfører Hustad i Namsos.

Avisene flommet over av innlegg. Spesielt Mathisen og Foosnæs gikk hardt ut. Hovedargumentene for Snåsalinjen var at strekningen var fem mil kortere enn over Namsos, og at Snåsa ville får en bedre og sikrer trafikkavvikling. At Beitstad hadde sjøverts forbindelse ble brukt mot Beitstadlinjen. Dessuten var det planlagt sidespor fra Grong til Namsos, noe som også var et motargument mot Beitstadlinjen.

For Beitstadlinjen ble det argumentert med at det var der det bodde mest folk, og at all tidligere jernbanebygging var basert på prinsippet om å nå mest mulig folk. Dessuten var Namsos et bruhode til Ytre-Namdalen. Det ble påstått at tre til fire ganger flere mennesker sognet til jernbanen via Beitstadlinjen enn via Snåsa-alternativet. Godstrafikken ville bli større og banen ville dermed bli mer lønnsom.

Kommunene sørover gikk inn for Snåsalinjen, inklusive Trondheim kommune som truet med å trekke et økonomisk tilskudd til jernbanebyggingen hvis Beitstadalternativet ble valgt. Namdalskommunene (unntatt Grong) gikk inn for Beitstadlinjen. Dessuten var redaktør Fridtjof Andersen i Innherredsposten i Steinkjer en ihuga Beitstadlinjetilhenger.

Hell - Sunnanbanen
Strekningen Rinnleiret–Sunnan
Rinnan–Sunnan, de harde fakta i 1905
Rinnan stasjon
Traséen Rinnan–Verdal
Bru over Verdalselva
Verdal stasjon
Strid rundt plassering av Verdal stasjon
Diskusjon i Verdal
Åpning av strekningen Levanger–Verdal
Traséen Verdal–Steinkjer 1
Traséen Verdal–Steinkjer 2
Bru over Ydseelva
Koabjørga tunnel
Røra [Salberg] stasjon
Jernbanebru over E6 på Røra i 2005
Lunnantunnelen
Sparbu stasjon
Bitter debatt i Sparbu
Sparbu stasjon etableres
Privatfinansiert stasjon på Mære
Vist stoppested
Bru over Figga
Steinkjer stasjon
Spor til kaia
Vandalisme i Steinkjer
Lokal krig
Valg av trasé
Jernbanen gjennom entreen
Lokalisering av stasjonen
Store endringer i Steinkjer
Traséen Steinkjer–Sunnan
Bru over Steinkjerelva
Jernbanebrua blokkerte elva
Dypvannskaia i Bogen
Jernbanespor til Bogakaia
Åpnet i 1927
Jernbane og havn - to sider av samme sak
Skjæringen i Våttabakken
Byafossen stoppested
Sunnan stasjon
Åpning Hell–Sunnan banen 1
Åpning Hell–Sunnan banen 2
Sunnan et midlertidig endepunkt
Beitstad- eller Snåsalinjen?
Ekstraordinært fylkesting
Videre utbygging av Nordlandsbanen
Stasjonenes arkitektoniske særpreg
Kjøring av damplokomotiv
Stoppested og holdeplass
Linjen og linjetjenesten