lørdag, 23.03.2019  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Gravhaug: En langhaug

Forfatter: Egge Historielag v/Gunnar Fossum og Torbjørn Haugen.

Gravhaug: En langhaug i Gjævranmarka


Foto: Arvid Henriksen
1 km lengere nord og 150 m øst for skogsvegen ligger 4 gravrøyser med få meters mellomrom. De tre første er runde hauger, mens den fjerde og største av disse er en langhaug. Den er avlang og er markert av en grøft langs kanten.

Mål: Lengde 19 m. Bredde 6 til 9 m. Høyde: 1 m.

Slike avlange gravhauger er ofte kvinnegraver og de dateres vanligvis til yngre jernalder.

Ut fra rapporten til Binns høsten 1997, ble vi enige om at to felt skulle måles våren 1998. Det største feltet av disse lå sør/øst for det store gravfeltet. Her renner det en bekk ned fra myrene lenger øst. Gravfeltet fortsetter egentlig nesten helt frem til bekken langs en antatt forhistorisk hulveg som fører sørover fra midt på den den øvre delen av gravfeltet omtrent langs gårdsgrensen Østby / Gjævran. Vest for hulvegen mellom bekken og stående skog i nord, befinner det seg en flate på vel 50 x 60 m, terasselignende som synes velegnet for en jernaldergård. Flaten var i stor grad dekket av kvister fra skogsdrift og kraftig gras og urtevekst. Den var lite egnet for effektiv gradiometerkartlegging uten at kvistene ble fjernet.

I pinsehelga 1998 utførte noen av medlemmene i Egge Historielag rydding av området i samarbeide med Richard Binns og hans kone Kari, som er arkeolog tilknyttet Norsk Institutt for kulturminneforskning. Mens Binns foretok målinger med gradiometeret, gjorde hans kone Kari en del arkeologiske undersøkelser med blant annet jordbor.

Vi innhentet den nødvendige tillatelse for en del graving. Nylig har vi fått inn dateringsresultater fra kulturspor som ble lokalisert ved de jordmagnetiske undersøkelser i dette området. De sporene som ble lokalisert viste seg å være åkerreiner, rydningsrøyser og trolig en gravrøys. I tillegg ble det lengst sør nær bekken funnet noe som kunne tolkes som en del av en stolprekke og et stykke fra denne, noe som kunne ligne ardspor.

Dateringene av trekull ble tatt fra åkereina, stolperekka og ardsporene. Fra åkerreina ble det tatt ut to prøver, ca. 15 m fra hverandre og i noe forskjellige dybder. Og disse ga daterinnger til bronsealder og førromersk jernalder, nærmere bestemt: 1255 – 935 f.Kr. og 350 – 45 f. Kr. Stolprekken og ardsporene var ikke helt entydige tolkningsmessig, og dateringen av disse ga resultat så sent som henholdsvis 1490 – 1655 og 1445 – 1630 e Kr.

Gjævran i forhistorisk tid
Gjævran i middelalderen
Skogsveg innover i Gjævranmarka
Gravhaug: En langhaug
Arkeologisk undersøkelse
Bakgrunn
Undersøkelsen
Bautaen
Gravfelt i Gjævranmarka
Gravrøys
Hvordan bodde folkene i Gjævranmarka
Målingene
Jernalderhus