tirsdag, 07.04.2020  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Bakgrunn

Forfatter: Egge Historielag v/Gunnar Fossum og Torbjørn Haugen.

De stjerneformede og trekantede haugene og røysene er noen av de mest sjeldne gravminner fra jernalderen, som vi har i Norge. Vi kjenner dem også fra Sverige og Danmark. De ligger stort sett spredt en og en, og det er vanskelig å si noe felles om dem. For enkelhets skyld vil jeg her bruke fellesbetegnelsen trekantanlegg.

Det er fremdeles usikkert hvor mange trekantanlegg vi har her i landet, og de fleste finnes i Inntrøndelag og i Rogaland.

I trøndelagsfylkene finnes det i dag ca. 40 trekantanlegg, men vi vet med sikkerhet at mange har blitt fjernet. I Rogaland finnes det enda flere.

En av grunnene til at vi vet så lite om denne spesielle typen fornminner er at bare noen få har blitt undersøkt, og det blir stort sett ikke gjort funn i dem. Av de omlag 25 som er undersøkt i Norge er det funnet gjenstander som kan peke mot en begravelse, i bare 3 av dem. Den ene av disse kan vi med sikkerhet si er sekundær, altså lagt ned en stund etter at haugen ble bygget.

Dagens 14C-metode kan gi oss en forholdsvis nøyaktig datering på kull. Det er funnet kull i de fleste undersøkte anleggene, men mange av dem ble undersøkt før man kjente til denne metoden. Noen er datert ut i fra funn andre steder på gravfeltet, noe som ofte kan være misvisende. Derfor er det veldig få anlegg som har en sikker datering.

Hvorfor de har fått denne fasongen, vet vi også veldig lite om. Det vi vet er at mytene og forestillingene rundt tallet 3 og trekantfasongen sto sterkt allerede i jernalderen. Fasongen på trekantanleggene varierer mellom de helt trekantede, med rette sider, de trekantede med buede sider, og de stjerneformede. De stjerneformede er mer avansert enn de trekantede. De har tre armer som ofte er like lange, og som møtes i sentrum, slik at de ligner på merzedesstjerner.

Mange av trekantanleggene har én eller flere bautasteiner. Noen står fremdeles der de ble reist, mens andre har blitt funnet under utgraving. Har de én bautastein står denne som oftest i midten av anlegget. Men de kan ha inntil fem bautasteiner, og det vanlige da er at det står en eller to i midten, og en i hver spiss.

Gjævran i forhistorisk tid
Gjævran i middelalderen
Skogsveg innover i Gjævranmarka
Gravhaug: En langhaug
Arkeologisk undersøkelse
Bakgrunn
Undersøkelsen
Bautaen
Gravfelt i Gjævranmarka
Gravrøys
Hvordan bodde folkene i Gjævranmarka
Målingene
Jernalderhus