Linjen og linjetjenestenForfatter: Harald DuklætVed Reinsvatnet. Vokterboligene langs linja er lette å kjenne igjen. I 1. etg. var det to stuer og kjøkken, i 2. etg. soverom og i kjelleren et bad. I uthuset var det utedo, vedbod og plass for noen få husdyr. Foto utlånt av Steinkjer bibliotek.Opprinnelig var linjestrekningene inndelt i 5 distrikter (Kristiania, Drammen, Hamar, Throndhjem og Stavanger) med en distriktssjef. Linjens arbeidsområder ble inndelt i egne avdelinger. Hver avdeling ble styrt av en baneformann og en banevokter. En banemester var overordnet for disse, og lokalt var det banemester i Levanger, Steinkjer og Grong.
Avdelingene hadde ulik lengde, men avstanden mellom vokterboligene var ofte rundt 5 km eller noe mer. Strekningen ble visitert to ganger per døgn av baneformann eller banevokter. Skinnegangen, sporvekslere, planoverganger, stikkrenner gjerder og grinder ble ettersett, og om sommeren var det viktig å oppdage branner som var startet av gnistregn fra lokomotivene. Om vinteren var det snørydding og isrensking.
I tillegg til visitering var det mye vedlikehold av linjene. Skinnegangen måtte rettes opp ved at «ballasten» som besto av pukk eller sand måtte pakkes under svillene med pukkhakker eller spader. Større arbeider som skifte av sviller og skinner ble utført ved hjelp av innleide sesongarbeidere.
Kilder: Paul Almåsvold og Per Myhre
 |
 |
 |
|