søndag, 25.10.2020  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Mye er fortsatt uoppdaget

Forfatter: Kari Støren Binns

Utsnitt av kartet med vandringsrute. Gravrøysene i artikkelen er markert.

Vi fortsetter vandringen til vi støter på en ny traktorvei, denne følger vi videre oppover til høyre, opp mot ryggen av Geilvollhøgda er det et stiskille. Her oppe på denne ryggen som strekker seg østover fra Geilvollhøgda til Setne ligger det flere fornminner i tillegg til dem som vi hittil er kartlagt (26-28). Lektoren og kvartærgeologen Isak Undås, som også hadde stor interesse for arkeologi, laget i 1937 et kart over området med de observasjonene han hadde gjort på turer her oppe, og gjenga dette sammen med beskrivelser i avisa Nord-Trøndelag og Nordenfj. Tidende. Her og i brev til Vitenskapsmuseet nevner han blant annet at på toppen av åsen kunne sees flere små flekker med gamle dyrkingsspor, og «ved den nordøstligste plass, høit og fritt beliggende mot soloppgangen, finnes en firkantet stor stensetning nær en større gravhaug». Han kaller stedet for Solberg. Undås fortsetter. »Stensetningen er svært stor til at det kan være en hustomt, men jeg finner det ikke umulig at det kan ha stått et kjempehus her» - og i avisartikkelen bruker han uttrykket at det er «ein stad for eit heilagt hus».

I denne sammenhengen er det litt fristende å trekke frem funnet av en firkantet platting som sent på 1940-tallet ble undersøkt på et gårdsanlegg fra eldre jernalder på Sotseid i Åseral, Vest-Agder fylke. Denne målte 10 x 30 m og besto av flere rekker med stein lagt side om side nærmest som en brolegning, kantet med større kampestein og tildekket med jord. Det ble hverken funnet noen grav eller noe kulturlag av betydning under denne plattingen, derimot en tykknakket øks av rombeporfyr, en øksetype laget i yngre steinalder, kilt mellom steinene. Funn fra steinalderen, spesielt steinøkser, er i flere tilfelle funnet i langt yngre kontekster, og har tydelig hatt en beskyttelsesmagisk verdi. Arkeologen som undersøkte denne steinplattingen, professor Anders Hagen, fant det derfor mer nærliggende å tolke dette som en helligdom, en slags horg, enn at det skulle være et slags gravanlegg eller fundament til et hus. Så han vi jo tillate oss å lure på om steinsetningen på Geilvollhøgda kan være noe lignende?

Videre nevner Undås at det «midt på åsen ser ut som det finnes en kopi av dommersetet og steinringen nede ved Helge, men den er så nedgrodd at en ikke kan si det sikkert før en har gravd litt i stenene». Han nevner ellers at det er gravhauger og –røyser langs hele åsen, langs gamle stier og rideveier. Noen av disse kjenner vi til, men den tette vegetasjonen skjuler nok mer i dag enn det man kunne se for 70 år siden.

Men vi fortsetter vår vandring mot Helge, og får heller la fornminnenen langs ryggen mot Setne bli målet for senere turer. Vi følger stien videre fra stiskillet, NV-over mot kanten av halla der det begynner å gå bratt nedover. Før bratthalla kommer vi til en flate med mye ungskog, og bortenfor denne stikker det opp et bratt bergdrag, som står som en vegg mot det stupbratte lendet ned til Reinsvatnet. Oppå dette bergdraget ligger det to gravrøyser (29, 30). De er temmelig omrotet, og den vestlige, som ligger rett opp for et lite skar i berget, kan ha vært brukt som skytestilling under jakt. Denne røysa måler omkring 19 m i diameter og den har en høyde på opptil 1,6 m. Rett bortenfor denne ligger den andre gravrøysa, den er noe mindre med en diameter på ca. 12 m, også denne er ganske ujevn i overflaten og har en mer toppet profil.

Innledning
Vandringsruta
Vibe gård
- navnet
- teignavn
- hagen
- Fredrich Brix
- David A. Gram
- hovedlåna
- andre hus
Tidstavle
Fra Vibe til Helge
Gravfeltet på Vibe (1 – 13)
Gårdsgravfelt og graver langs gamle veifar
Gravminner
Kulturminner langs veien (14-23)
Flere gravrøyser
Røyser og boplasser
Mye er fortsatt uoppdaget
Landskapet for to tusen år siden
På vei mot Helge-feltet
Gravfeltet på HELGE
Klüwers kart
Helge gravfelt
Geofysiske undersøkelser på Helge
Steinmur og prosesjonsvei
Fornminnebeskrivelser gravfelt Vibe (1 – 13)
Fornminnebeskrivelser gravfelt Vibemarka (14 – 25)
Fornminnebeskrivelser Geilvollhøgda (26 – 30)
Fornminnebeskrivelser Helgesmarka (31 – 35)
Fornminnebeskrivelser Helgesfelt nord (1 - 14)
Fornminnebeskrivelser Helgesfelt sør (15 – 40)
Fjernede fornminner på Helgesfeltet (41 - 51)