søndag, 29.03.2020  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Landskapet for to tusen år siden

Forfatter: Ingrid Smedstad

Kartet viser landskapet innerst i fjordarmen da havet sto ca. 10 m høyere enn i dag og Helge lå rundt 15 m over havnivået. Kartgrunnlag Statens kartverk.

Når veien har passert Geilvollhøgda, skrår den nedover mot Helgesmarka. Vegen er bratt, men den følger de naturlige veilinjene i terrenget. På toppen av nedstigningen er det en fantastisk utsikt, og her er det lett å se hvordan området så ut for et par tusen år siden. Vi må fjerne all den nye bebyggelsen, jernbane, veier og store oppdyrkede områder og tenke oss fjorden har gått som en smal fjordarm helt inn til By. Sjøen sto den gang ca. 10 m høyere enn i dag. Etter alt å dømme er By den eldste gården i dette området, og den har ligget strategisk til innerst i fjordarmen med kontroll over all ferdsel til områdene innenfor. Helge har ligget som en slags halvøy med Reinsvatnet på østsiden, fjorden mot vest og sør. Bare en smal elv har forbundet Reinsvatnet og fjorden.

Det har nok vært gårdsbebyggelse på By og også andre steder i nærheten – små åkerlapper har vært dyrket opp og store arealer har vært lagt ut til beite. I løpet av de første hundreårene e. Kr. Må vi tro det har foregått store endringer her. Området blir gjort om til en stor gravplass, og dette har ikke vært et alminnelig gårdsgravfelt slik vi vanligvis ser dem. Gravfeltet på Helge skiller seg ut på flere måter. Her finner vi en samling store gravhauger. Det i seg selv setter feltet i en særklasse. Videre er flere gravformer og andre typer anlegg representert. Kanskje antyder Helge – det hellige eidet – at stedet har hatt en helt spesiell betydning.

Her er det vi kan lese om navnet i bokverket O. Rygh: Norske Gaardnavne:
Helgeið. Sidste Led er eið n., her som ofte brugt om et Sted, hvor man maa tage Veien over Land paa Grund af en Fos i Elven; Gaarden ligger ved den store Byfos. 1ste Led maa være Adj. Heilagr, og Tillægget deraf sigte til, at Stedet har staaet i et eller andet Forhold til hedensk Gudsdyrkelse. Det kan merkes, at der paa Gaarden har vært mange Gravhauger, og der staar endnu her 2 ualmindelig høie Bautastene.

Innledning
Vandringsruta
Vibe gård
- navnet
- teignavn
- hagen
- Fredrich Brix
- David A. Gram
- hovedlåna
- andre hus
Tidstavle
Fra Vibe til Helge
Gravfeltet på Vibe (1 – 13)
Gårdsgravfelt og graver langs gamle veifar
Gravminner
Kulturminner langs veien (14-23)
Flere gravrøyser
Røyser og boplasser
Mye er fortsatt uoppdaget
Landskapet for to tusen år siden
På vei mot Helge-feltet
Gravfeltet på HELGE
Klüwers kart
Helge gravfelt
Geofysiske undersøkelser på Helge
Steinmur og prosesjonsvei
Fornminnebeskrivelser gravfelt Vibe (1 – 13)
Fornminnebeskrivelser gravfelt Vibemarka (14 – 25)
Fornminnebeskrivelser Geilvollhøgda (26 – 30)
Fornminnebeskrivelser Helgesmarka (31 – 35)
Fornminnebeskrivelser Helgesfelt nord (1 - 14)
Fornminnebeskrivelser Helgesfelt sør (15 – 40)
Fjernede fornminner på Helgesfeltet (41 - 51)