onsdag, 21.10.2020  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Klüwers kart

Forfatter: Kari Støren Binns

På Klüwers kart kan vi også se to flate firkantede steinsettinger, belagt med fire rader med «kampestene». Etter Klüwers tegning å dømme kan de ha målt omkring 5 x 5 m. Den ene lå lengst nord i feltet, den andre helt i søndre del av feltet. Dette er en sjelden form for fornminner som også er med på å understreke Helgefeltets spesielle stilling. Svært få av disse er undersøkt. Kanskje kan de i tillegg til å være mulige gravminner være tilknyttet noen form for kultiske handlinger? At det foregikk seremonier på gravfeltene, også utenom begravelsene, må vi med rimelighet gå ut fra. Her er det fristende å tenke på steinplattingen fra Sostelid. Bortsett fra størrelsen kan beskrivelsen til Klüwer ligne denne oppbygning.

Et spesielt trekk ved gravfeltet på Helge er også steinmuren lengst NV på feltet, samt det som på Klüwers kart er merket med en p, en «opphøyd steinlagt vei» i retning mot Ormshaugen. Steinmuren i NV finnes det fortsatt rester av, men den steinlagte veien mot Ormshaugen er forsvunnet, mulige rester kan være skjult under moderne bebyggelse. Dersom denne i følge Klüwer var opphøyd, kan man like gjerne tenke seg at muren i NV også kan ha vært en opphøyd vei. Som det fremgår av fornminnebeskrivelsen kan denne muren eller veien følges på nedsiden av Helgeslia og ned til kanten på åkeren nedenfor, slik det fremgår av Klüwers kart. Men åpningen i denne muren, markert med to stolper av stein, gjør tolkningen av at det er en vei tvilsom, med mindre den er laget i ettertid. Det er mulig at det har vært en slik oppbygget vei også lengst syd i gravfeltet.

Kvartærgeologen Isak Undås skrev i et brev til Vitenskapsmuseet i 1936 at det på oversiden av Helgesveien, inne på en hustomt er «en vollformet forhøining som ikke ser naturlig ut». Den gikk parallelt med veien, men var delvis rasert på de bebygde tomtene langs veien, men dukket opp igjen sønnenfor disse. Han stiller spørsmålet om «det kan våre en slags vei som har ført inn til den sentrale helligdom». I et litt senere brev og en avisartikkel endrer han sitt syn og mener at det heller kan være «et slags gjerde . . . . som avgrenser det hellige området fra det profane utenfor». Retningen vollen har tyder likevel mer på at det kunne være en vei – og om vi ser alle tre mur-/veirester under ett, kan man lett falle på den tanken at det førte tre veier inn mot Helgesfeltet. En fra sjøen i vest, en fra Reinsvatnet og forbi Ormshaugen i øst og en fra Ogndalen i syd. Her må vi foreløpig bare la spørsmålet stå åpent.

Innledning
Vandringsruta
Vibe gård
- navnet
- teignavn
- hagen
- Fredrich Brix
- David A. Gram
- hovedlåna
- andre hus
Tidstavle
Fra Vibe til Helge
Gravfeltet på Vibe (1 – 13)
Gårdsgravfelt og graver langs gamle veifar
Gravminner
Kulturminner langs veien (14-23)
Flere gravrøyser
Røyser og boplasser
Mye er fortsatt uoppdaget
Landskapet for to tusen år siden
På vei mot Helge-feltet
Gravfeltet på HELGE
Klüwers kart
Helge gravfelt
Geofysiske undersøkelser på Helge
Steinmur og prosesjonsvei
Fornminnebeskrivelser gravfelt Vibe (1 – 13)
Fornminnebeskrivelser gravfelt Vibemarka (14 – 25)
Fornminnebeskrivelser Geilvollhøgda (26 – 30)
Fornminnebeskrivelser Helgesmarka (31 – 35)
Fornminnebeskrivelser Helgesfelt nord (1 - 14)
Fornminnebeskrivelser Helgesfelt sør (15 – 40)
Fjernede fornminner på Helgesfeltet (41 - 51)