søndag, 07.06.2020  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Helge gravfelt

Forfatter: Kari Støren Binns og Ingrid Smedstad

Med unntak av et par mindre undersøkelser tidlig på 2000-tallet er det ikke foretatt arkeologiske utgravinger på Helgesfeltet. Sikre kunnskaper om gravfeltets fulle brukstid mangler derfor. Men de mindre utgravingene ga noen holdepunkter. Den ene undersøkelsen var et prøvestikk gravd litt nord for midtsteinen innenfor steinringen lengst NV på gravfeltet. Trekull, funnet på ca. 0,45 m dyp, ga en alder på 550 – 659 e. Kr. Den andre undersøkelsen ble foretatt i forbindelse med en vannledningsgrøft gravd i N-delen av Øvre Helgesmarkvegen. I grøfta ble det observert mulige stolpehull, nedgravinger og en kokegrop. Datering av trekull fra kokegropa ga som resultat 680 – 980 e. Kr. Disse sporene ligger i utkanten av feltet, og har mer med bosetning å gjøre enn med gravlegging. Ut fra funn gjort tidligere på og ved gravfeltet og de forskjellige anleggenes form antar vi at feltet i hovedsak har vært i bruk i de første seks århundrene e. Kr. (2. del av eldre jernalder – romertid og folkevandringstid).

De fleste haugene har groper eller sjakter i toppen som tyder på at de er utgravd. Dessverre har vi ingen opplysninger om dette, og eventuelle funn er ikke tatt vare på. Den største av gravhaugene i feltet kalles «Helgeshaugen». Hvor lenge haugen har hatt dette navnet vet vi ikke, men sannsynligvis har det dukket opp i nyere tid, oppkalt etter gårdsnavnet Helge. Det forteller oss ikke hvem som ligger begravd i haugen. Litt annerledes kan det stille seg med «Ormshaugen» – Orm er jo et gammelt navn, kanskje er det en stormann med det navnet som ble gravlagt her. Å bygge slike store hauger krevde en stor arbeidsinnsats, og det var følgelig ikke hvem som helst som kunne få slike minnesmerker over seg. Størrelsen på de største her forteller oss at det var personer med makt og høy sosial status som var gravlagt her. På Helge finner vi fem slike store hauger samlet på ett sted. Det indikerer at det må ha vært et betydelig maktsentrum akkurat i dette området i jernalderen.

Innledning
Vandringsruta
Vibe gård
- navnet
- teignavn
- hagen
- Fredrich Brix
- David A. Gram
- hovedlåna
- andre hus
Tidstavle
Fra Vibe til Helge
Gravfeltet på Vibe (1 – 13)
Gårdsgravfelt og graver langs gamle veifar
Gravminner
Kulturminner langs veien (14-23)
Flere gravrøyser
Røyser og boplasser
Mye er fortsatt uoppdaget
Landskapet for to tusen år siden
På vei mot Helge-feltet
Gravfeltet på HELGE
Klüwers kart
Helge gravfelt
Geofysiske undersøkelser på Helge
Steinmur og prosesjonsvei
Fornminnebeskrivelser gravfelt Vibe (1 – 13)
Fornminnebeskrivelser gravfelt Vibemarka (14 – 25)
Fornminnebeskrivelser Geilvollhøgda (26 – 30)
Fornminnebeskrivelser Helgesmarka (31 – 35)
Fornminnebeskrivelser Helgesfelt nord (1 - 14)
Fornminnebeskrivelser Helgesfelt sør (15 – 40)
Fjernede fornminner på Helgesfeltet (41 - 51)