torsdag, 27.02.2020  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Saltkoking - framstillingsmetoden

Forfatter: Einar Sandvik

Saltutvinning. Illustrasjon fra Olaus Magnus Nordenshistorie 1555.
Saltutvinning. Illustrasjon fra Olaus Magnus Nordenshistorie 1555.

Saltkoking gikk vanligvis for seg på den måten at en kokte inn sjøvatn i spesielle kjeler eller panner av jern med stor fordampningsoverflate.

Vanlig saltvatn inneholder ca. 30 gram salt pr. liter, så det sier seg sjølv at vedforbruklet måtte bli stort når en skulle koke ut større mengder salt. God tilgang på skog, var derfor en forutsetning for saltkokinga. Det fantes metoder til å spare ved, imidlertid. Om sommeren kunne en la saltvatnet fordampe naturlig i solvarmen, og om vinteren nkunne en fryse sjøvatn i trekar når det var streng kulde og fjerne isen etter hvert. En tredje metode var å bruke et overrislingssystem, der en lot sjøvatnet risle dråpevis gjennom tjukke lag med hagtorn og eineris. Denne siste metoden ble brukt ved Vallø saltverk på 1700-tallet. Det er uvisst om bøndenme i Trøndelag brukte noen av disse metodene til å øke saltkonsentrasjonen før kokinga.

For å unngå regn i saltkjelen, var det vanlig å bygge tak over den. I det trønderske klimaet må en gå ut i fra at dette var standard. Lokalnamnet Saltbua, som forekommer flere steder ved fjorden, vitner om dette.


Salt - en rikdomskilde
Saltgruver og havsalt
Saltkoking - framstillingsmetoden
Saltkjeler ved Trondheimsfjorden
Handel med trøndersk salt