Forrige

Steinhvelvbruer

Steinhvelvbrua over Lundselva ved Steinkjer er bygd som tørrmur. Foto: Harald Duklæt.

Langs gamle veier kan en fremdeles se tørrmurte steinhvelvbruer der steinene er lagt uten bindemiddel. Steinene ble murt i en bueform på et stillas av tre. Den siste steinen, låsesteinen, låste steinene slik at buen ble stående av sin egen tyngde når stillaset ble fjernet. I større konstruksjoner ble steinene, kilesteinene, hogd til og murt opp uten mørtel før låsesteinen ble lagt på plass. Senere ble det brukt mørtel mellom steinene.

Konstruksjonen med bærende buer var kjent i Mesopotamia 3000 år f.Kr., men romerne førte kunsten videre. Flere konstruksjoner med halvsirkelformete buer og kileformete steiner er fremdeles intakte. I verket De Architectura fra år 31 f.Kr. kreves det at de romerske bruene skal være «trygge, nyttige og vakre».

Over Steinkjerelva var det fergetrafikk før den første brua kom på 1770-tallet. I 1774 beretter Gerhard Schøning at han gikk over en «anseelig lang trebro, der staar paa 9 Steenkar». Flere av trebruene ble ødelagt av flommer i elva, steinhvelvbrua som ble bygd i 1848 opplevde også flomskader.
Det er ikke kjent hvor steinene i brukarene er brutt.