Forrige

Neste

Fangeleir i Polen

General Ruge sommeren 1945. Wikimedia Commons.

1150 av offiserene ble sendt videre med båtene «Isar» og «Donau» til Stettin og med jernbane østover. De ble innkvartert i krigsfangeleir i byen Ostrzeszów (tysk Schildberg) i Polen. Tyskerne respekterte stort sett Genevkonvensjonen, så leiren kan ikke sammenlignes med en konsentrasjonsleir. De hadde sangkor, musikkorps, undervisning, foredrag, bridge og fotball, men de var tross alt fanger og innestengt i leirområdet og hadde ikke anledning til å nærme seg piggtrådgjerdene rundt leiren.

General Ruge var øverste sjef for de norske offiserene og hadde vært i krigsfangenskap siden den norske kapitulasjonen.

Offiserene hørte på tysk radio og hørte at det etter hvert gikk dårligere for tyskerne. Russerne nærmet seg, så 19. januar 1945 kom ordren om avmarsj. De syke fikk jernbanetransport, men offiserene måtte gå på veier som etter hvert ble helt overbefolket av flyktninger. Tyskerne brølte «Los-weiter-weiter». Etter 70 km kom de på et godstog som stadig stoppet, og det tok mange dager før de passerte grenseelva Oder. De kom frem til Luckenwalde ca. 55 km sør for Berlin.

Dette var en konsentrasjonsleir, men ble avdelt for offiserer også fra andre allierte land. Her var det meget primitivt, og forholdene var særs dårlige. Flyalarmen gikk daglig og de hørte også at Berlin ble bombet. 21. april forlot fangevokterne leiren og hvite flagg kom opp over hele leiren. General Ruge holdt oppstilling for de norske offiserene som sang «Ja vi elsker». De norske offiserene kom hjem i puljer, men noen fikk sin grav i polsk og tysk jord.