Forrige

Neste

Kalkstein og kalkbrenning

Båndet med kalkstein i Byafossen fortsetter både sørover og nordover. I Reinsmarka ble kalken brukt som råstoff i en kalkovn. Foto: Harald Duklæt.

Den dominerende bergarten som omkranser sørenden av Snåsavatnet er gråblå kalkstein, delvis omdannet til marmor. Flere steder rundt vatnet ble kalkstein brent i kalkovner for å skaffe brent kalk til mørtel, jordforbedring og kalking av vegger. Tidlig foregikk brenningen i enkle miler, men utviklingen førte etter hvert til at det ble bygd ulike typer kalkovner, også kalt limovner. Ved Vallemsåsen står det fremdeles en oppmurt kalkovn som ikke ble brent.

Ordet lim er knyttet til kalkstein, og navnene Limåsen og Limbuåsen finnes i området. På engelsk heter kalkstein limestone. Opprinnelsen til ordet kommer fra Romerne som kalte kalk for limus. Ordet betyr gjørme og henspiller kanskje på lesket kalk.