Forrige

Neste

Brennevinsbrenneri

Stallen og brenneribygningen på By. I 1927 ble butikken i Melkeboden flyttet til brenneriet som en avdeling av samvirkelaget i Steinkjer. Foto: Harald Duklæt.

Et mindre brennevinsbrenneri på By ble revet og erstattet med et større i 1840. Dette var en stor steinbygning i 2 og 3 etasjer og gulvflate på 40 x 13 m. Steinen i bygget er tatt ut i Lommaberga på østsiden av Reinsvatnet.

Myndighetene regulerte den frie brennevinsproduksjonen på tidlig 1800-tall slik at det ble færre, men større anlegg. I Nord-Trøndelag var det fire brennerier og på By lå ett med en arbeidstokk på 15 – 20 mann på det meste. Råstoffet til produksjonen kom fra korn og poteter, og det ble bygd en potetkjeller på den andre siden av veien for brenneriet. Et biprodukt etter gjæringsprosessen, drank, ble et viktig fôrstoff i kjøttproduksjonen, og noe ble lagt i kompost til gjødsel. For å holde jorda i hevd ble det drevet vekselbruk, de endret vekster på jordteigene, og det er antydet at By brukte et omløp på 9 år. Poteter var en viktig vekst i omløpet og på store gårder ble det overskudd av poteter som dermed ble et naturlig råstoff i spritproduksjonen.

Mange handelsmenn hadde bevilling til å selge brennevin over disk. For å regulere forbruket ble produksjonen pålagt store skatter og avgifter. Fra 1. januar 1880 ble all omsetning av øl og brennevin lagt til Stenkjærs Brændevinssamlag. Året etter fant eieren, Jakob S. Gram, det ulønnsomt å drive brenneriet videre.