onsdag, 03.03.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Leirjord

Forfatter: Rolf Andersen

Foto: Rolf Andersen
Foto: Rolf Andersen

Leirjorda var dårlig egnet til dyrkingsjord.

Det tidligste jordbruket hadde ikke redskaper som kunne bearbeide denne jorda i stor grad. Derfor var ikke denne jordarten brukt til dyrkingsareal. Arealet på begge sider av Lundselva var der for ikke egnet for jordbruk.Leirjorda i Norge er i dag godt egnet til oppdyrking, særlig fordi den er dyp og steinfri. Som regel er det bare å sette plogen i jorda. Leirjorda er relativt næringsrik, og den holder godt på fuktigheten. Den er imidlertid lite gjennomtrengelig for vann, og den kan derfor bli hard og tung å arbeide med.

Landskapet rundt Steinkjer
Naturlandskap og kulturlandskap
Naturlandskap og kulturlandskap
Landskapet i Egge
Veidefolk
De eldste restene
Landbruk
Gårdsnavn
Redskaper som ble brukt
Jordbearbeiding
Jordbearbeiding 2
Gjødsling
Slodding og Harving
Innhøsting
Hva slags jord?
Sørhellinger
Sørhellingene med løsmasser i Egge
Lettdrevet jord
Jordarter
Leirjord
Leirjorda i Egge
Leire rundt Lundselva
Morenejord
Morenejorda i Egge
Morener
Torvjord
Torvjorda i Egge
Jordartene og jordbruk
Leirjord
Torvjord
Morenejord
Løsmasser og vegetasjon
Arealbruken
Første jordbruket
Konklusjon
Bidragsytere