lørdag, 20.07.2019  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Kalkbrenning

Forfatter: Harald Duklæt

Rester etter en kalkovn ved Toldnes på Inderøya. Foto: Harald Duklæt

Ordet lim er knyttet til kalkstein. Vi har "Limbuåsen" på Innherred, og på engelsk heter kalk "limestone". Romerne kalte kalk for limus, som betyr gjørme. Kunsten å lage kalkmørtel til muring gjorde at kalkstein, ofte i form av marmor, ble en viktig ressurs allerede i middelalderen. I de store katedralene, mindre steinkirker, slott og festningsverk var kalkmørtel et viktig bindemiddel mellom steinblokkene. Mur- og tømmervegger ble pusset med kalk dels blanda med leire - rapping.

Den kalkholdige berggrunnen gjorde at kalkbrenning kunne drives flere steder på Innherred. Noen brente kalk for eksport og salg. Trondheim og kystbyene nordover og sørover var markeder for jektene fra Innherred.

Andre kalkovner ble bygd i tilknytning til et lokalt byggeprosjekt. Ett eksempel er kalkovnen som ble funnet ved utgravinger ved Værnes kirke i Stjørdal. Rester etter kalkovner viser at kalkbrenning var ei viktig "attåtnæring" i mange bygder. På slutten av 1800-tallet overtok noen få industribedrifter hele markedet.

Kalk
Marmor
Bruksområder
Fra kalkstein til mur
Kalkbrenning
Kalkovn - kalkmile
Kalkovnen ved Værnes kirke
Hvelvovn
Kalkovnen på By
Kalkovn ved Vallemsåsen
Ringovn
Sjaktovn
Hylla Kalkverk