Forrige

Neste

Innføringa av kristendommen

Fra utgravingsarbeidet - funn trolig fra førkristen tid.

Trønderne ytte stor motstand mot innføringa av kristendommen/ trua på Kvite Krist. Flere gonger kom det til harde sammenstøt mellom trønderne og kongene som ville tvinge dem til å ta den nye trua.

Kildene slår fast at i førkristen tid, var Mære sentrum i heile Trøndelag for dyrkinga av de guder og makter som menneska på den tida trudde på og dyrka.

Snorre som skrev Heimskringla m/kongesagaene, nevner Mære som kultsted og plassen der trønderne kom sammen for å blote 3 ganger i året, både i soga om Håkon den gode, soga om Olav Trygvason og Olav den hellige. Andre kilder nevner og Mære som hovplass og kultsted.

I Landnåmsboka nevnes hovgoden Torhadd den gamle som flytter fra Mære og reiser til Island. Før han reiser, tar han ned hovet og tar med seg noen av stolpene som bar hovet, samt noe av jordsmonnet fra tomta over til Island.

Dette må ha foregått i tida før år 900 e. K., altså i den perioden Harald Hårfagre samla Norge til ett rike. Mange av de mektigste høvdingene i Norge drog da over til Island på grunn av at kongen tok fra dem odelsretten sin til gård og grunn, og samtidig som de måtte innordne seg kongsmakta helt og fullt.

Etter at kristendommen for alvor fikk innpass i bygdene her på Innherad bl.a som et resultat av Olav den helliges fall på Stiklestad, vart kanskje det tidligere hovet vigslet til kirke?

Utgravningene og de vitenskapelige undersøkningene av funnene viste at det måtte ha stått bygninger på samme plassen som kirka før kristendommen vart innført.

Mye tyder og på at de bygningene som kanskje hadde vært en viktig del av blotinga og dyrkinga av de gamle åsagudene, senere ble vigsla og tatt i bruk som kirke inntil egen og ny kirkebygning ble oppført.
( Norrøne guder og norrøn gudelære: Klikk Norrøn gudelære.....)

Massedrapene på mange av de mektigste trøndske høvdingene med hovgoden Ølve på Egge i spissen som Olav den hellige gjennomførte på Mære, skjedde i året 1021 e. K . Dette skapte stort hat blant bøndene her i Innherad og Trøndelag forøvrig, og var en av hovedårsakene til Olavs fall i slaget på Stiklestad i år 1030.