Forrige

Neste

Helleristningsfeltet på Bardal

Helleristninger med dyrefigurer er trolig fra steinaldereren og viser at folk hovedsaklig levde av jakt, fangst og fiske på den tida. Mest kjent er vel Bølareinen ovafor Valøya ved Snåsavatnet, men det er også funnet veideristninger fra steinalderen på Bardal, Hammer, Homnes og Skjevik sammen med jordbruksristninger fra bronsealderen.

I steinalderen må helleristningene ha ligget like ved sjøkanten, og dette gir forskerne hjelp til å finne ut hvor gamle helleristningene er. Berget med helleristninger på Bardal ligger 40 m over havet, og det betyr at de eldste helleristningene her kan skrive seg fra yngre steinalder, altså 2000 - 3000 år f. Kr.