Forrige

Neste

Etter smellet

Karl Rosén fikk ufrivillige en sentral plass i den dramatiske sabotasjeaksjonen mot kompressorhuset i Malm. Foto fra Fosdalen Bergverks samlinger.

(Olaf Utvik skriver i bedriftsavisa 1957):
”Ungkarshjemmet var nylig blitt oppført og noen få av oss var allerede flyttet inn da dette hendte, og naturlig nok var da også vi som bodde der de første som kom ned til maskinhuset etter eksplosjonen. Vi traff Rosén nede ved gruvebadet, litt beruset enda etter bedøvelsen, men ellers i full vigør.
Knebelen hadde han fått revet av seg, og snorene han var blitt bundet med (visstnok fallskjermsnorer) hadde han delvis hengende rundt halsen. Seg selv lik ville han absolutt inn i maskinhuset med en gang for å undersøke skaden, men en mindre eksplosjon mens vi sto der nede fikk både ham og oss andre på bedre tanker. Å få med noe av Roséns fremstilling av det som var skjedd lar seg ikke gjøre her, men jeg tror at hans kjente veltalenhet nådde klimaks i de påfølgende morgentimer.

Det samlet seg nå etter hvert nokså mye folk nede ved gruvebadet. Bedriftsledelsen var også kommet tilstede, men noen undersøkelse av skadens omfang kunne selvfølgelig ikke foretaes straks. Man visste jo ikke noe om hvor mange sprenglegemer som var plassert og om de var eksplodert alle sammen, men ved første øyekast så det ut som om ødeleggelsen var total. At det ikke ble sovet stort resten av natten, sier seg selv.”

”De tidlige morgentimene den 5. oktober var det at Malms befolkning for annen gang og for resten av krigsårene, fikk stifte bekjentskap med okkupasjonsmakten. Gestapo og militære oversvømmet bygda på noen timer, og de opprettet sitt foreløpige hovedkvarter i sykestua nede i gruvebadet. Mange ble tatt ned dit til forhør, andre ble tatt med inn til Steinkjer og forhørt der. Blant disse var også Karl Rosén.”