onsdag, 03.06.2020  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Kongen i København

Forfatter: Gunnar Wæhre.

Danebrog.
Danebrog.

Kongen i København satt med makta i landet vårt inntil 1814, og styringsformen fungerte som et enevelde uten lokale påvirkningsmuligheter.

Selv om administrasjonsområdene var bygd opp etter modeller som kan sammenlignes med dagens systemer, hadde innbyggerne veldig liten påvirkningskraft. I dette samfunnet låg gårdene som øyer med begrenset selvråderett, og med ansvar for sine borgere. Om råderetten var tilstede, mistet den sin effekt på grunn av de mange påbud og pålagte skatter.

Kongen med sine embetsmenn utnyttet enhver mulighet til å tyne mest mulig ut av sine borgere. Det var derfor liten mulighet for velstandøkning for den vanlige borger. Samarbeid og dugnad mellom gårdene er sikkert nok en gammel tradisjon, men har gjennom tidene utvilsomt endret noe karakter. Selv om det var eget hjem eller gården som var det vesentlige, oppsto det situasjoner hvor en måtte stå samlet for å hjelpe hverandre. Dette gjaldt både i krig og fred. I ufred var det som regel påbud som måtte overholdes, for eksempel vanlig verneplikt (verneplikten ble vedtatt i 1816).

Gårdene måtte holde hest for kongen i tilfelle krig. Denne tjenesten ble kalt utrederkvarter. Hesten måtte godkjennes av kongen, og så måtte hestene igjennom en remonte. (Det var en rekruttskole for hester hvor de ble opplært til krigføring). Senere måtte hestene stå rede til repetisjonsøvelser og eventuelle kriger. Plikten til å holde kvarter varte til etter siste krig, og ble senere forandret til en frivillig ordning som varte helt fram til ca 1980.

I 1939 ble mange hester og soldater sendt til Narvikområdet for å holde nøytralitetsvakt. Nøytraliteten ble ikke respektert av tyskerne, så disse troppene kom i regulær kamp mot tyske okkupasjonsstyrker. Noen soldater ble igjen der oppe. Ingen av hestene kom tilbake til eierne. Vi vet at mange lokale bønder sikret seg hester som ble etterlatt, men dessverre fikk også tyskerne tak i en del som en del av krigsutbyttet.Det kan godt være at de fikk sin endelikt i Murmansk – området.

Kavaleritropp / Kavalerist.

Eggegrenda
Landskapet
Hegge gård
Egge gård
Østbygrenda
Kommunelokalene
Lund gård
Gjævran gård
Lilleby
Østbygårdene
Kvam gård
Værmelid
Egge kirke
Egge kirkegård
Steinvika - Stenvigen
Lundflata
Sydsiden av Egge
Store og middelstore gårder
Lundleira
Gamle ferdselsvegene
Hovedvegen fra Homnes
Utmark og fjellområder
Slåtteng
Åpne og dyrkede arealer
Eggemarka
Egge gård - tun og parkanlegg
Eggen vestover fra Eggetunet
Søndre Egge
Langs skogåsen
Vegetasjon tidligere
Kongen i København
Pålagte plikter
Union med Sverige
Skoletilbud
Turntropp i Egge idrettslag
Skytterlagene
Trøndelag - det Røde Fylke
Organisasjoner
Den nasjonale reisningen
Parker og alleer
Trøndertunene
Utenfor tunet
Folkeskoler
Østbyfossen er i dag