onsdag, 20.11.2019  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
 
 
 
 
 
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige    

Utviklingen

Forfatter: Lars Waggen

Pauline har fire bonett-seil som kan fjernes når en må minske seilføringen. Foto: Harald Duklæt

I første delen av det 19. århundret var det her ennå i bruk svært gammeldagse jekter, vaterbordjekter, kalla. De var nesten uten rekke og skikkelige flakar eller dekk, bare en kove baki enden og en framme i enden for mannskapet. De skal ha ligna mye på de jektene som nordfjordingene hadde brukt så langt. Nå har de så smått tatt til å bygge etter skapningen på trønderjektene.

I 1896 ble en jektbyggmester med to arbeidsmenn henta til Nordfjord for å lære de å bygge jekter etter trønderskapningen.
Hvordan elles det trønderske jektskapet har vært laget og endret seg fra det gammelnorske opphavelige skips-skapet med spiss-skut i begge endene, kan jeg ikke si noe om. Det spørs om ikke de gammelnorske handelsskutene alt begynte å bli tverskuter med akterspeil for å gjøre de rommeligere og lettere å bygge. For det ble da mindre tvang på borda bak til stamnen.

Det store råseglet er ellers klart nok kommet fra det gammelnorske. Bare disse banetta som reipest til og fra under framseglet er noe særmerkt og må være en oppfinning fra ei senere mellomtid. De gammelnorske brukte vel syfteband slik som det var på båtsegla.

Banetta – Bonett – et mindre, smalt segl som kan knyttes til underkanten av storseglet for å øke eller redusere seilføringen
Reipest – blir reipa, surra, bundet fast til
Syfteband – band til å trekke sammen kantene på seglet med for å minske seilets areal (reving)


Jektbygging
Dampskip
Rigg
Arbeidsinnsatsen
Jekta
Jektbyggerne
Utviklingen