lørdag, 31.10.2020  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Det daglige liv i E-verket

Forfatter: Beitstaden Historielag

De som var satt til å stelle med det kommunale E-verk hadde en stri tørn fra første stund. Det gjaldt så vel styreren og hans menn, som styret. Som styrets formann fungerte i hele verkets historie menn med stor tillit. Forhenværende, nåværende eller kommende ordførere eller varaordførere var gjennomgående. At jobben krevde solid dømmekraft og handleevne, hadde valgorganet førsteklasses innsikt i. De fleste møter ble holdt i bygda, men et par ganger i året var de ute i Fergenfoss (Almlia) på befaring og møte. Med datidens kommunikasjoner var det en dagsreise dit.
Det var tunge saker til behandling og allerede fra 1921 gikk regnskapene med underskudd. Ikke før langt ut i 1930-årene ble det overskudd til betjening av renter og avdrag.
De første årene hadde ennå mange abonnenter installasjonsgjeld i tillegg til de årlige strømregningene. Nedgangstida begynte å melde seg både for de som skulle selge noe og de som skaffa sitt ved leiearbeid. Inntektene til verket gikk sakte inn og verket kom i likviditetsvansker. Styret søkte kommunen om opptak av lån for å rette på dette, men kommunen sa nei.
Fra da og til E-verket opphørte ble det kommunekassen som ble verkets kassakredittgiver. Så lenge den rakk. Kommunen hadde jo også andre budsjettkapitler å ta vare på. Når så E-verket kom med store underskudd ble situasjonen for kommunen uutholdelig. Så lenge de fikk lån ble den veien brukt, men den ble raskt stengt. Beitstad kommune var på svartelisten hos alle kredittinstitusjoner og måtte greie seg selv som best de kunne. Da kommunen i 1926 for første gang begynte å ta initiativ til en gjeldsordning var den kommunale gjeld oppe i 1,3-1,4 mill. kroner. Det meste var gjeld forårsaket av anleggsgjeld og årlige underskudd på E-verkets driftsbudsjett.

Innledning
Forarbeidet
Beliggenhet
Dødsulykke
Anlegget
Abonnenter
E-verket i drift for alminnelig forsyning
Nøkkelpersonell
Tariffspørsmål
For lite kraft
Fosdalen Bergverk som kunde
Det daglige liv i E-verket
Om nedgangstiden spesielt
Kraftprisene
Ulovligheter og andre forviklinger
Kraftstasjonsdriften
Spørsmål om gjenoppbygging