lørdag, 31.10.2020  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Ulovligheter og andre forviklinger

Forfatter: Beitstaden Historielag

Kunnskapen om elektrisitetens mysterier var vel så ymse da dette godet kom til bygda. Tofaset og trefaset strøm, ohm, Watt, volt og spenning var noe nytt for de fleste. Men læreviljen var stor og det var mange etter hvert som lærte seg kunsten på amatørens vis. Og kunnskapen kunne jo anvendes på så forskjellige måter.
Et ikke uvanlig fenomen ifølge protokollene var at strøm fra fordelingsnettet ble tatt før det gikk inn på måleren. De ”krøkte på” som det het. Det var selvsagt ulovlig og paragraf 14 i vedtektene påbød anmeldelse og straff for den slags. Det var kommunestyret som måtte foreta anmeldelsen og slike saker måtte derfor passere der. Altså en skikkelig gapestokk. I et kommunestyremøte var det hele 5 stykker det gjaldt. Men som oftest kom det til en ordning med et høvelig beløp som erstatning til E-verket. Det fantes nærdemokrati i de tider også!
Da vi fikk kronemålerne var det nok noen som kom til å forgripe seg også på disse. Det var ikke alltid at kronestykkene var for hånden eller fantes, så det kunne være nærliggende å ta de fra det plomberte skapet, og å bruke det på nytt. Den samme lovparagrafen (14) gjaldt også for den slags. Fusksikringer og andre lettvinte reparasjoner var også straffbare handlinger.
Men det var ikke bare kraftkjøperen som kunne fuske litt med mottaket. Verket var heller ikke så etterrettelig som selger. Særlig regulariteten var det til sine tider svært usikkert med. Det var brukt uimpregnerte stolper både i hovedlinjer og fordelingsnett. Transformatorene sto også delvis på enkeltstolper. Linjeryddingen var mangelfull. Det minste styggvær var ensbetydende med mørketid i dagevis, i hvert fall sist i 1920-årene. Etter uværsperioder kunne det være slik at transformatorkretsen var ute i over en måned. Og det var tilfeller da styret etter søknad reduserte kraftregningen til abonnentene i området når de hadde vært uten kontrahert kraft over lengre tid. Men det var ikke ofte de gjorde det. Driftsavbrudd på grunn av linjefeil, driftsstans i verket eller nattutkobling pga vannmangel, var en slags ”force majeure” som ikke ga grunn til erstatning, mente styret.
Abonnentene var vel forberedt på utkoblinger av krafta. I kjøkkenet hang oljelampa på sin faste krok under taket, og i fjøsgangen hang fjøsterna. Arbeidet skulle gå sin gang og både kaffen og grauten skulle så allikevel kokes på vedkomfyren, og melkinga gikk som før for hånd, under lyset fra terna på bakgolvet.

Innledning
Forarbeidet
Beliggenhet
Dødsulykke
Anlegget
Abonnenter
E-verket i drift for alminnelig forsyning
Nøkkelpersonell
Tariffspørsmål
For lite kraft
Fosdalen Bergverk som kunde
Det daglige liv i E-verket
Om nedgangstiden spesielt
Kraftprisene
Ulovligheter og andre forviklinger
Kraftstasjonsdriften
Spørsmål om gjenoppbygging