lørdag, 31.10.2020  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Kraftstasjonsdriften

Forfatter: Beitstaden Historielag

Det ble etter få år klart at mye av utstyret som var anskaffet hadde krisepreg over seg. Dammene som var bygd var utført på en solid måte, men krevde selvsagt sitt pass og vedlikehold. Noe trøbbel ble det med fløtningsforeningen som hadde sine rettigheter til fløtningsvatn. Kontrakten var antakelig mangelfull på enkelte punkter, og det gikk så langt at det ble rettssak om forståelsen. Resultatet ble så vidt en kan forstå at fløtningsforeningen delvis vant frem. I hvor stor grad det virket inn på kraftproduksjonen at fløtningsvatnet ble ført forbi turbinene er vanskelig å si, men dersom det bevirket at dammene ikke ble fylt tilstrekkelig til vinteren kom, var det et direkte produksjonstap. Etter hvert ble det synlige lekkasjer på selve dammene også, noe som virket på samme måte.
I jula 1922 var det en brann i stasjonen som først og fremst raserte apparattavlen. Maskinpasserne greide å slokke brannen; men det ble stans ei tid for å reparere skadene. Selskapet ”Storebrand” dekket med reparasjonen, men krevde gjennomgang av teknisk ekspert for å vurdere eventuelle sikringstiltak. I oktober 1923 skjedde et nytt uhell, denne gang i en transformator, og det ble ny driftsstans.
I desember 1923 forelå den rapporten som forsikringsselskapet forlangte. Rapporten var på 5 tettskrevne sider og forslo flere tiltak som måtte utføres, bl.a. lager av reservedeler.
Noe ble vel rettet den nærmeste tid etter, men de økonomiske forhold var dessverre slik at det ble med reparering så godt en var i stand til. Noe grundig vedlikehold ble det ikke, ei heller noe reservedelslager.
De nærmeste år etter dette ble det vedtatt en ordning med et offentlig elektrisitetstilsyn av kraftverk. Med 2-3 års mellomrom kom en representant for dette tilsynet på befaring av verket og dets drift. Dette betydde en skjerpelse i hvert fall når det gjaldt det tekniske. Fra 1924 – 1930 ble det færre driftsstanser på grunn av maskinfeil, nettopp fordi vedlikeholdet ble systematisert gjennom det offentlige E-verktilsynets overvåkning.
Men 9. oktober 1931 skjedde det likevel en katastrofal brann i stasjonen. Det hele brant ned til grunnen. I tilfelle gjenoppbygging måtte det til både nye generatorer og ny kraftstasjonsbygning. Årsaken til brannen var et felt tre på høyspentlinjen som forårsaket kortslutning og brann i stasjonen. Det var ikke folk til stede i stasjonen da kortslutningen skjedde.
Verkets styre tok omgående en konferanse med fylkesverket om foreløpig leie av kraft fra fylkesverkets nett, og det gikk ikke mange dager før abonnentene fikk lys og kraft igjen. Samlet assuransesum ble ca 103.000 kr, hvorav ca 2/3 ble utbetalt kommunen umiddelbart.

Innledning
Forarbeidet
Beliggenhet
Dødsulykke
Anlegget
Abonnenter
E-verket i drift for alminnelig forsyning
Nøkkelpersonell
Tariffspørsmål
For lite kraft
Fosdalen Bergverk som kunde
Det daglige liv i E-verket
Om nedgangstiden spesielt
Kraftprisene
Ulovligheter og andre forviklinger
Kraftstasjonsdriften
Spørsmål om gjenoppbygging