Neste

Tøy av ull

For å vise et vasskraftmiljø har Egge Museum og Egge Historielag bygd ut Østbyfossen ved Steinkjer med kvern, oppgangssag og stamphus. Foto: Harald Duklæt.

Tøy av ufarget ull var tidligere det vanlige både på bygda og i byene i Norge. Tøyet ble brukt til de fleste plagg før strikkingen ble kjent. På landsbygda var det ull fra egne sauer som ble spunnet og vevd til ulltøy. Etter veving måtte tøyet stampes for å få de ønskede egenskapene. Stamping betyr at tøyet ble behandlet med varmt vann og bevegelse. Hensikten var å få et tettere, mykere og sterkere tøy som ble kalt vadmel eller ”einskjeft". Vadmel absorberer fuktighet, holder på varmen og er vannavvisende.
Klær av vadmel har egenskaper som gjør at de passet godt i vårt klima, både til arbeidsklær og bruksklær. Til og med vikingskipenes seil var laget av vadmel.

Einskjeft – er et lokalt navn på tøy som er vevd med to vevskaft slik at annenhver tråd veksler om å bli liggende over og under renningen. Både renning og innslag var vanligvis av ulltråd.