Forrige

Vadmel

Det kunne bli mange og lange timer i stamphuset. Foto: Harald Duklæt.

Hvor lenge tøyet skulle stampes var avhengig både av kvaliteten på ulla og hva tøyet skulle brukes til. Arbeidstøy ble stampet i 10 – 12 timer, mens finere vadmel til kvinneklær klarte seg med et par timer. Stampingen gjorde at tøyet krympet. For kraftig stampet arbeidstøy kunne reduksjonen være opp mot ¼. Etter at tøyet var ferdig ble det lagt i elva eller bekken til skylling. Når vannet var rent av ble det fuktige tøyet kardet eller rugget på rettsiden med ruggekarder, men de kunne også bruke tistler. Tistlene (kardetistlene - Dipsacus fullonum) har fine kroker som lett henger seg fast i klærne, og denne effekten ble brukt for å kjemme overflaten på tøyet. Vadmel til finere tøy ble rugget opp og overskåret flere ganger for å få et glatt og glansfullt tøy.

Overskåret – trådender og ull som kommer frem ved kardingen klippes eller skjæres bort.


I menyen "Kulturhistoriske filmer" ligger en film som viser stampa i drift.

Kilder:
Birgit Giskås: Stamping. Etterbehandling av ull ved hjelp av fuktighet og bevegelse. Egge Museum.
Artikkel av Ottar Aas, Inderøy 1973
Diverse kopier fra De Sandvigske samlinger
Internett og tilfeldige oppslagsverk.