Forrige

Neste

Kostbar opprustning

Øvre Lø i 2009. Foto: Harald Duklæt.

- Papirene vi har funnet i arkivet på Dora i Trondheim viser at fogd Morten Smith Petersen umiddelbart satte i gang arbeidet med å ruste opp gården. Han ansatte en agronom som de første åtte åra arbeidet med å bygge opp gården, jorda og skogen. Uthusene ble satt i stand og dyrene kom tilbake. Ny hage og gårdsveg ble også anlagt, forteller Torbjørn Haugen, som understreker at dette selvsagt kostet penger.
- Nei, dette gjorde seg ikke sjøl. Her ble det brukt mange penger for å få gården standsmessig igjen. I følge folketellinga i 1865 var Øvre Lø blitt en mønstergård. Det hadde tatt drøyt ti år, og etter fogdens nitten år på gården var verdien firdoblet.

Historiker Ida Bull ved NTNU sier at det ikke var uvanlig på denne tida, når fogdene drev embetsmannsgårdene for amtet, at gårdsøkonomien og fogderiets midler ble blandet for å drive gårdene forsvarlig.
- Det er vel nokså trolig at økonomien gikk i ett. Når en fogd døde tok skiftet etter ham tid. Kreditorene skulle legge fram sine krav, regnskapet forsegles, og det er klart at dette ikke var fort gjort på den tida. Det gikk neppe på fjorten dager, sier Ida Bull.