fredag, 24.05.2019  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
 
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Jernbanestrid

Forfatter: Hans-Magnus Ystgaard

H. K. Foosnæs. Foto: Beitstaden Historielag

Jernbanen skapte uro på fleire måter. Det som samtida hefta seg mest med, var de mange kampene om linjevalg og stasjonsplasseringer. Ledende menn i mange bygder protesterte mot at gamle sentra ble ignorert når nytida brøyta seg fram. Andre så fordeler for seg og sitt lokalsamfunn ved de forslaga som ingeniørene la fram. Det var grobotn for indre konflikter både i by- og bygdesamfunn. I Sparbu vart kommunevalget heilt dominert av stasjonsstriden mellom Kåberg-tilhengere (Sparbu) og Korsveg-tilhengere (Mære). Enda meir spetakkel ble det i Steinkjer da det ble klart at banen skar av forbindelsa til sjøen, ødela elvehavna og favoriserte Sørsia fordi stasjonen kom dit. Tunge lokale aktører ville ha banen mellom militærleiren og Furuskogen. De mente å kunne vise at det var et billigere alternativ også, men til ingen nytte. Her var det økonomi og teknisk rasjonalitet som rådde, og banen ble lagt hvor ingeniørene bestemte.

Men det fantes ett lokaliseringsspørsmål som måtte ha ei politisk avgjørelse, og det var spørsmålet om hvor banen med tida skulle føres videre. Det hadde betyding for plasseringa av endestasjonen på Sunnan. Det var nå de to radikale politiske bestevennene H.K. Foosnæs og Ola Five røk i tottene på hverandre. Five så banen som et middel til å knytte landet sammen og ville føre banen gjennom folketomme strøk beineste veien til Nordland. Foosnæs så meir på næringsgevinsten for fylket, og ville føre banen korteste veien til Namsos over Beitstad og Namdalseid. Det var tidas to stridbare damer ”Snåsalina” og ”Beitstadlina” som sto mot hverandre. Nå blanda distriktsinteressene seg inn i bildet. Høsten 1900 var det stortingsvalg, og namdalingene ville bli kvitt Foosnæs. Det greide de også, og inn på plassen hans kom nettopp snåsalinjemannen Ola Five. I 1904 vant H.K.Foosnæs imidlertid tilbake plassen, og i mellomtida var Sunnanstasjonen blitt plassert sånn at både Snåsalina og Beitstadlina kunne starte derfra, og dermed skulle en tru at debatten kunne stilne til spørsmålet om å forlenge banen ble aktuelt. Men den stilna ikke. Allerede samme året (1904) skreiv Ola Five i avisene om at fylkestinget burde gå inn for å forlenge banen om Snåsa. Dermed var det duka for svar og tilsvar i lange, begrunna avhandlinger fra Foosnæs, Five og fleire. Som alle veit, ble det Fives parti og Snåsalina som vant til slutt.

Hell - Sunnanbanen
Tidtavle Hell - Sunnanbanen
Jernbanestrid
– biografi H. K. Foosnæs
– biografi O. S. Welde
– biografi Ola Five
Arbeidet
Sosialismen kom til Innherred med toget
1905. Kvinnenes adresse
LKSF
– biografi F. M. Qvam
– biografi O. A. Qvam
Blir det krig?
1905 og kongevalget
Folkeavstemningen
Hvorfor ”det røde amt”?
Sjøbygdene
Tilfellet Sparbu
Politisk og kulturelt liv i Sparbu
Sentralisering
Steinkjer blir administrasjonssenter
– biografi H. B. Guldahl
Fylkesmannsgården i Eggelia
En moderne vegetat
Utdanning
Landbruk og veiledning
Landbrukssamvirket
Forbrukersamvirket
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
NTE. Utbygging og drift
Sparbu i dragsuget
Kriger, kriser og mobilitet: Et snitt gjennom Sparbuhistoria i 50 år
- Aldersbestemt   yrkesvalg
- Bortsatt
- Landstadmeieriet
- Jubileumsutstillinga i 1914
- Krigstid og framtidstru
- Jarnhesten
- I motbakke
- Matlapper
- Barn i krisetid
- ”Bygdefolkets   krisehjelp”
- Stillstand og krig.   ”Indre emigrasjon”
- En kjele under trykk.   Rasjonert gjenreising
- Stemmerett og   medborgerrett
- Kommunisme?
- Nasjonalsosialisme?
- Diktatur