tirsdag, 18.12.2018  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
 
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

– biografi O. A. Qvam

Forfatter: Hans-Magnus Ystgaard

Ole Anton Qvam, Foto: Egge Museum.
Ole Anton Qvam, Foto: Egge Museum.

Ole Anton Qvam var født ved Molde i 1834. Foreldrene døde tidlig. I studietida måtte han flere ganger ta seg arbeid for å finansiere studiene og kom til til familien Gram på By i Egge som huslærer i 1857. Der opplevde den 23-årige studenten ”den Lykke at træde ind iden elskværdigste og nobleste Familie, som vor uferdige Civilisation kjendte”. Qvam fann seg til rette på By og i omgivelsene. Han var sjarmerende og musikalsk, spilte både piano og kornett, og fikk organisert et musikkorps på Steinkjer. Han kom godt overens med brukseieren, David Andreas Gram, og med resten av familien i den grad at han snart var hemmelig forlova med eleven sin, den 15-årige Fredrikke Marie.

Fra 1859 til 1862 studerte han jus i Kristiania, og var så i to år fullmektig hos sorenskriveren i Stjør- og Verdal. Han ble offisielt forlova med Fredrikke i 1863, og kjøpte Gjævran. Nå slo han seg ned som sakfører i Steinkjer og hadde en omfattende praksis i tillegg til at han tok del i det offentlige liv, og i 1868 ble han ordfører i Stod herred.

Som ordfører kom han med i amtstinget og spilte en aktiv rolle der, først og fremst i jernbanesaken og sjukehusstellet.

I 1873 ble Qvam bli valgt inn på Stortinget, der han skulle bli sittende til 1901, bortsett fra perioden 1888 – 1891. Første periode satt han i Kirke- og undervisningskomiteen, og benytta stillingen der til å føre en konsekvent radikal kulturpolitikk. Han ville avskaffe latinundervisninga i den videregående skolen, og ble den første til å ta opp spørsmålet om undervisning i gammelnorsk og landsmål på lærerskolene. Slik innleda han ei rad målpolitiske framstøt i Stortinget som 11 år seinere skulle føre til det formelle jamstillingsvedtaket.

Stemmerettsutviding, kjønnslikestilling og svekking av de unionelle banda var radikale politiske standpunkt som Qvam sto på med urokka overbevisning. Han ble en av de viktigste organisatorene bak den konstitusjonelle revolusjonen i 1884, og var sentral i bygginga av venstrepartiet.

Qvam var formann i den parlamentariske jurykommisjonen som forberedte innføring av juryordningen. 57 år gammel ble han justisminister i Johannes Steens første regjering (1891-1893). Han ble også justisminister den andre gangen Steen danna regjering i 1898, og ble da også den første leder av det nye landbruksdepartementet. Da regjeringa ble reorganisert under Otto Blehr, ble Qvam statsminister ved statsrådsavdelingen i Stockholm (1902-1903), og fikk dermed mye å gjøre med forhandlingene mellom de to unionspartnerne.

Ole Anton Qvam ble amtmann i heimfylket i 1894, men sa fra seg embetet da han ble statsminister. Han døde i 1904.

Familien Fredrikke Marie og Ole Anton Qvam. Foto: Egge Museum.

Hell - Sunnanbanen
Tidtavle Hell - Sunnanbanen
Jernbanestrid
– biografi H. K. Foosnæs
– biografi O. S. Welde
– biografi Ola Five
Arbeidet
Sosialismen kom til Innherred med toget
1905. Kvinnenes adresse
LKSF
– biografi F. M. Qvam
– biografi O. A. Qvam
Blir det krig?
1905 og kongevalget
Folkeavstemningen
Hvorfor ”det røde amt”?
Sjøbygdene
Tilfellet Sparbu
Politisk og kulturelt liv i Sparbu
Sentralisering
Steinkjer blir administrasjonssenter
– biografi H. B. Guldahl
Fylkesmannsgården i Eggelia
En moderne vegetat
Utdanning
Landbruk og veiledning
Landbrukssamvirket
Forbrukersamvirket
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
NTE. Utbygging og drift
Sparbu i dragsuget
Kriger, kriser og mobilitet: Et snitt gjennom Sparbuhistoria i 50 år
- Aldersbestemt   yrkesvalg
- Bortsatt
- Landstadmeieriet
- Jubileumsutstillinga i 1914
- Krigstid og framtidstru
- Jarnhesten
- I motbakke
- Matlapper
- Barn i krisetid
- ”Bygdefolkets   krisehjelp”
- Stillstand og krig.   ”Indre emigrasjon”
- En kjele under trykk.   Rasjonert gjenreising
- Stemmerett og   medborgerrett
- Kommunisme?
- Nasjonalsosialisme?
- Diktatur