tirsdag, 18.12.2018  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
 
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Utdanning

Forfatter: Hans-Magnus Ystgaard

Landbruksskolen på Mære. Foto: Foreningen Gamle Steinkjer

Videregående utdanning kunne landsungdom bare få i folkehøgskolene eller på amtets egen skole fra 1870- åra og framover. Disse skolene flytta hvert år mellom de forskjellige delene av amtet. Kommunikasjonene var dårlige og kostnadene ved å bo langt fra heimen var tunge, derfor var det greiest at skolen kom til elevene når ikke elevene kunne komme til skolen.
Ved inngangen til 1900-tallet hadde tida løpt fra denne måten å drive skolene på. En ting var at kommunikasjonene var blitt bedre. Et annet moment var at omlegginga fra et primitivt sjølbergingsbruk til et handelsjordbruk med basis i engdyrking og melkeproduksjon krevde omstillingsvilje og kunnskap. Tida syntes overmoden for en landbruksskole i landbruksamtet Nord-Trøndelag. Stortingsmann H.K. Foosnæs fra Beitstad tok opp saken i 1890, og amtsskolen vart nedlagt og erstatta med ”Nordre Trondhjems amts praktiske ungdomsskole” i 1895. Skolen, som ble lagt til amtets nyinnkjøpte gård på Mære, utdanna gutter til landbruksfag og jenter til gårds- og husstell.

I 1916 ble husmorskolen skilt ut fra landbruksskolen og flytta til Mæle i Stjørdal. Landbruksskolen fikk på denne tida ei noe meir teoretisk innretning enn før, men kom ellers til å beholde en forbausende stabil struktur fra starten i 1895 heilt fram til 1971, med tre kurs: Ett på halvannet år, ett på 2 vintre og ett på en vinter.

Alt i 1918 sendte fylkesmann Guldahl et forslag til Kirkedepartementet om å få etablert et landsgymnas i Steinkjer, og fylkestinget ba ham om å forfølge saken. Noe landsgymnas ble det imidlertid ikke før det ble etablert som privat skole i Steinkjer i 1932. Det ble også etablert private gymnas i Levanger og Namsos, så det var lenge tilfeldigheter og private initiativ som styrte utbygginga av videregående allmennskoler i fylket.

Den sterke tilstrømminga til landbrukstilknytta utdanning og husmorutdanning i mellomkrigstida gjenspeiler den landbruksdominerte yrkesstrukturen i fylket, men den viser kanskje like mye hvor vanskelig det var for ungdomskullene å finne veg til alternative yrker og utdanning.

Hell - Sunnanbanen
Tidtavle Hell - Sunnanbanen
Jernbanestrid
– biografi H. K. Foosnæs
– biografi O. S. Welde
– biografi Ola Five
Arbeidet
Sosialismen kom til Innherred med toget
1905. Kvinnenes adresse
LKSF
– biografi F. M. Qvam
– biografi O. A. Qvam
Blir det krig?
1905 og kongevalget
Folkeavstemningen
Hvorfor ”det røde amt”?
Sjøbygdene
Tilfellet Sparbu
Politisk og kulturelt liv i Sparbu
Sentralisering
Steinkjer blir administrasjonssenter
– biografi H. B. Guldahl
Fylkesmannsgården i Eggelia
En moderne vegetat
Utdanning
Landbruk og veiledning
Landbrukssamvirket
Forbrukersamvirket
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
NTE. Utbygging og drift
Sparbu i dragsuget
Kriger, kriser og mobilitet: Et snitt gjennom Sparbuhistoria i 50 år
- Aldersbestemt   yrkesvalg
- Bortsatt
- Landstadmeieriet
- Jubileumsutstillinga i 1914
- Krigstid og framtidstru
- Jarnhesten
- I motbakke
- Matlapper
- Barn i krisetid
- ”Bygdefolkets   krisehjelp”
- Stillstand og krig.   ”Indre emigrasjon”
- En kjele under trykk.   Rasjonert gjenreising
- Stemmerett og   medborgerrett
- Kommunisme?
- Nasjonalsosialisme?
- Diktatur