tirsdag, 18.12.2018  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
 
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

- Landstadmeieriet

Forfatter: Hans-Magnus Ystgaard

Landstadmeieriet. Den opprinnelige meieribygningen var rundt 60 cm lavere. Det er tømra på to omfar. Foto: Sparbu Historielag.

Det første meieriet i Steinkjer kom på By i Egge i 1847, der et lite ysteri produserte smør og ost. I 1871 ble det også satt i gang meieri på Lund i samme bygda, og så, fra slutten av 1870-tallet, vart det oppretta et tjuetall andelsmeierier spredd over det som i dag er Steinkjer kommune. De fleste var i drift ennå først på 1900-tallet og ett av dem var Landstadmeieriet sør i Sparbu.

Meieriet vart starta i masstua på Landstad midt på 80-tallet, men i 1890 vart et eget meieri bygd på nabogården. Meieriet hadde aldri meir enn ca 15 andelseiere. Det var ansatt ei meierske, men hun fikk hjelp av en framvakstring i grenda til å dra kjerna. Separatoren, et apparat til å skille fløten fra melka, var i bruk i meieridrifta alt på 1870-tallet, men småmeieriene så det ikke lønnsomt å investere i et slikt redskap. På Landstadmeieriet var det den såkalte kaldtvannsmetoden som vart brukt til å skille fløten fra melka så lenge meieriet var i drift. Den gikk ut på å kjøle ned melka med store mengder kaldt vatn eller is i spesielle avkjølingspanner og la den stå i et døgn før den ble skumma for hand. Isen vart saga i ei tjønn 3-4 kilometer unna og lagra i sagflis for bruk gjennom året. Det var andelseierne som sto for transport av isen, og de vart og utkommandert til å ”høgg staup” når transportveien ble humpete og staupete av all kjøringa. Sjøl et lite meieri trengte store mengder ved, og denne vart også levert av andelseierne.

Omtrent halparten av melka vart levert som konsummelk til butikker i Steinkjer (Haugaas, Barstad, Anna Lø og Guruanna Vikan). Det meste av osten, og særlig smøret, vart sendt til Rian i Trondheim. Kjøring av produktene til butikkene på Steinkjer eller til utskiping fra Korsen eller Hylla vart gjort av andelshaverne etter en bestemt turnus.

Lønnsomheta for småmeieria ble skralere om senn i det nye hundreåret, og arbeidsbyrden for interessentene kjentes nok også tung. Lik mange andre slike meierier vart Landstadmeieriet bortforpakta ei tid til profesjonelle meieridrivere (kjøpmann Hans Holtan på Steinkjer), men i 1908 var det slutt. Interessentskapet fortsatte nå som et melkkjørerlag som frakta melka til Mære meieri på Lein, men i 1916 vart kjørelaget også oppløst, og den 2. januar 1917 starta leveransen til det nybygde Sparbu meieri på Leira.

Hell - Sunnanbanen
Tidtavle Hell - Sunnanbanen
Jernbanestrid
– biografi H. K. Foosnæs
– biografi O. S. Welde
– biografi Ola Five
Arbeidet
Sosialismen kom til Innherred med toget
1905. Kvinnenes adresse
LKSF
– biografi F. M. Qvam
– biografi O. A. Qvam
Blir det krig?
1905 og kongevalget
Folkeavstemningen
Hvorfor ”det røde amt”?
Sjøbygdene
Tilfellet Sparbu
Politisk og kulturelt liv i Sparbu
Sentralisering
Steinkjer blir administrasjonssenter
– biografi H. B. Guldahl
Fylkesmannsgården i Eggelia
En moderne vegetat
Utdanning
Landbruk og veiledning
Landbrukssamvirket
Forbrukersamvirket
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
NTE. Utbygging og drift
Sparbu i dragsuget
Kriger, kriser og mobilitet: Et snitt gjennom Sparbuhistoria i 50 år
- Aldersbestemt   yrkesvalg
- Bortsatt
- Landstadmeieriet
- Jubileumsutstillinga i 1914
- Krigstid og framtidstru
- Jarnhesten
- I motbakke
- Matlapper
- Barn i krisetid
- ”Bygdefolkets   krisehjelp”
- Stillstand og krig.   ”Indre emigrasjon”
- En kjele under trykk.   Rasjonert gjenreising
- Stemmerett og   medborgerrett
- Kommunisme?
- Nasjonalsosialisme?
- Diktatur