tirsdag, 18.12.2018  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
 
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

- Krigstid og framtidstru

Forfatter: Hans-Magnus Ystgaard

Sparbu tettsted. Bildet kommer fra Widerøe-samlinga ved Steinkjer Bibliotek

Banen gjennom bygda ble ikke det mange hadde håpa. Jo, det vart lettere å sende overskuddsprodukter som pressa høy, smør og kjøttfe til slakt sørover til Østlandet, så slik sett var nok banen en pådriver for det jamne framsteget i salgsjordbruket heilt fra starten. Men ut over det kom det ikke videre liv og røre rundt den nye Sparbu stasjon. Stasjonen var lagt i ei døsig husmannsgrend der det budde om lag 90 personer ved hundreårskiftet. Etter fem år med jernbanedrift var det fortsatt bare 125 sjeler som holdt til der, mange av dem gamle og et stort fleirtall kvinner. Men så snudde det.

Krigen kom. Norge var nøytralt, men varemangelen var stor på grunn av stopp i mye av importen, og avsetningsforholda for jordbruksvarer ble gode. Driftige gårdbrukere investerte i driftsbygninger og redskaper, delvis med lånt kapital. Snart kjente de behovet for å foredle varene sine lokalt, og stasjonsområdet bød seg fram. I 1917 sto et flunkende nytt meieri i drift ved stasjonsområdet. Meieriet vart en suksess fra starten, og det ble tatt initiativ til å få i gang sagbruk. Sparbu Dampsag og Høvleri fikk avtale med meieriet om å få damp til drifta mot å levere vedavfall til fyring i meieriet. Noen år seinere ble A/S Sparbu Cementsøperi satt i gang med direkte lasterampe til jernbanen, og ved inngangen til 20-tallet ble A/S Bøndernes Uldspinderi etablert og satte i gang mottak og vasking av ull, filleriving, karding, tøving, spinning, hesping og vattplateproduksjon. Også denne fabrikken fikk damp fra meieriet.

Alle disse etableringene brukte råvarer fra bygda, men noen optimistiske bønder gikk enda videre og satte i gang slikt som bygging av boliger til utleie, flatbrødbakeri, kafé og drosjedrift.
I løpet av et tiår vart folketallet kring stasjonsområdet nesten dobla, og tilveksten skyldtes nesten bare tilflytting av kvinner og menn i 20 – 30-årsalderen. Det vesle tettstedet begynte å ligne et industristed med yrker som skilte seg ut fra det tradisjonelle bygdesamfunnet.

I bygda ellers vart det store kvinneoverskuddet fra 1910 snudd til et lite underskudd ti år etter. De gode tidene ga en åpning ut for unge kvinner til å få seg tjeneste som hushjelper og butikkdamer, og mange av dem havna i Trondheim. Ungguttene derimot vart stort sett værende. De gode tidene for salgsjordbruket gjorde at det var godt om arbeid for dem til bra betaling.

Hell - Sunnanbanen
Tidtavle Hell - Sunnanbanen
Jernbanestrid
– biografi H. K. Foosnæs
– biografi O. S. Welde
– biografi Ola Five
Arbeidet
Sosialismen kom til Innherred med toget
1905. Kvinnenes adresse
LKSF
– biografi F. M. Qvam
– biografi O. A. Qvam
Blir det krig?
1905 og kongevalget
Folkeavstemningen
Hvorfor ”det røde amt”?
Sjøbygdene
Tilfellet Sparbu
Politisk og kulturelt liv i Sparbu
Sentralisering
Steinkjer blir administrasjonssenter
– biografi H. B. Guldahl
Fylkesmannsgården i Eggelia
En moderne vegetat
Utdanning
Landbruk og veiledning
Landbrukssamvirket
Forbrukersamvirket
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
NTE. Utbygging og drift
Sparbu i dragsuget
Kriger, kriser og mobilitet: Et snitt gjennom Sparbuhistoria i 50 år
- Aldersbestemt   yrkesvalg
- Bortsatt
- Landstadmeieriet
- Jubileumsutstillinga i 1914
- Krigstid og framtidstru
- Jarnhesten
- I motbakke
- Matlapper
- Barn i krisetid
- ”Bygdefolkets   krisehjelp”
- Stillstand og krig.   ”Indre emigrasjon”
- En kjele under trykk.   Rasjonert gjenreising
- Stemmerett og   medborgerrett
- Kommunisme?
- Nasjonalsosialisme?
- Diktatur