tirsdag, 18.12.2018  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
 
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

- Stillstand og krig.   ”Indre emigrasjon”

Forfatter: Hans-Magnus Ystgaard

Gammelt butikkinventar ved Egge Museum. Foto: Harald Duklæt.

Fra 1935 begynte tida å rette noe på seg. Den nye regjeringa satte inn tiltak for å hjelpe på forholda for arbeidere og bønder, men mest hadde det å si at de internasjonale konjunkturene bedra seg. Det vart slutt på tvangsauksjonene. I en tiårsperiode hadde det vært stopp i all husbygging i Sparbu som de fleste andre steder. Nå å kom det opp en og annen ny bolig, blant annet ved stasjonsområdet. En handfull bønder så seg råd til en Fordson-traktor, men de fleste sleit ennå med renter og avdrag på gamle lån.

Fra 1930 til 1946 steig folketallet i Sparbu kommune med 18% og noe mindre i stasjonsområdet. Men folkeauken var ikke uttrykk for økonomisk eller sosial framgang, heller tvert om. Tallet på heimeværende ungdommer gikk sterkt opp, og det kom til 100 nye gårdbrukere. Omtrent halvparten av denne auken var bureisere som rydda seg bruk med en viss støtte fra styresmaktene, resten var menn som før hadde hatt småbruk som attåtyrke, men som nå ikke fant seg annet arbeid enn de kunne få til på jordlappene sine.

En liten del av de unge kvinnene kom seg ut av bygda som tjenestejenter og butikkmedhjelpere slik at det ble et merkbart kvinneunderskudd sammenligna med først i hundreåret, men for de aller fleste unge var vegen stengt fordi det var like smått med arbeid å finne over alt i landet. Den store auken i folketallet var rett og slett uttrykk for arbeidsledighet, og når folk søkte til jorda som den eneste måten å finne et slags utkomme på, kan en sjå på det som en slags indre emigrasjon.

Krigen kom med stor etterspørsel etter alle slag landbruksprodukter. Tyskerne lot seddelpressa i Norges Bank gå, og bøndene fikk råd til å betale ned på gjelda si. For jordløse ungdommer vart det arbeid å få på gårdene, men mulighetene til å flytte ut etter annet arbeid var fremdeles små.

Produksjonsutstyret i landbruket vart nedslitt etter år uten mulighet for fornying. Det var å lappe på det gamle og holde seg til den velprøvde hesteteknologien. Da krigen var over var Sparbu som alle andre bygder å betrakte som et slags museum. Produksjonsmåtene og hjelpemidlene var stort sett de samme som de hadde vært snart et halvt hundreår. Yrkesmulighetene for ungdommen var det likeens med. Det var å gå som dreng og taus heime eller på gårdene og vente på å få råd til å stifte familie. Ventetida var lang.

Hell - Sunnanbanen
Tidtavle Hell - Sunnanbanen
Jernbanestrid
– biografi H. K. Foosnæs
– biografi O. S. Welde
– biografi Ola Five
Arbeidet
Sosialismen kom til Innherred med toget
1905. Kvinnenes adresse
LKSF
– biografi F. M. Qvam
– biografi O. A. Qvam
Blir det krig?
1905 og kongevalget
Folkeavstemningen
Hvorfor ”det røde amt”?
Sjøbygdene
Tilfellet Sparbu
Politisk og kulturelt liv i Sparbu
Sentralisering
Steinkjer blir administrasjonssenter
– biografi H. B. Guldahl
Fylkesmannsgården i Eggelia
En moderne vegetat
Utdanning
Landbruk og veiledning
Landbrukssamvirket
Forbrukersamvirket
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
NTE. Utbygging og drift
Sparbu i dragsuget
Kriger, kriser og mobilitet: Et snitt gjennom Sparbuhistoria i 50 år
- Aldersbestemt   yrkesvalg
- Bortsatt
- Landstadmeieriet
- Jubileumsutstillinga i 1914
- Krigstid og framtidstru
- Jarnhesten
- I motbakke
- Matlapper
- Barn i krisetid
- ”Bygdefolkets   krisehjelp”
- Stillstand og krig.   ”Indre emigrasjon”
- En kjele under trykk.   Rasjonert gjenreising
- Stemmerett og   medborgerrett
- Kommunisme?
- Nasjonalsosialisme?
- Diktatur