tirsdag, 18.12.2018  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
 
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

- Stemmerett og   medborgerrett

Forfatter: Hans-Magnus Ystgaard

Fredrikke Marie Qvam på talerstolen. Foto: Egge Museum.

Gjennom storparten av 1800-tallet var stemmeretten i Norge begrensa til å gjelde for embetsmenn, byborgerskap og bønder, og sjølsagt bare for menn. Omkring 1870 er det antatt at bare 7,5% av befolkninga hadde stemmerett, og svært mange av disse lot være å bruke retten.

Fra 1884 ble det strid om de udemokratiske stemmerettsreglene. Tingmennene fra Nord-Trøndelag var blant de sterkeste pådriverne for ei radikal uviding av stemmeretten, det var blant annet derfor at fylket (som den gangen het Nordre Trondhjems amt) ofte vart kalt ”det røde amt”. Først i 1898 vant de radikale stemmerettsforkjemperne fram i Storinget og gjennomførte allmenn stemmerett for menn over 25 år.

Men kvinnene var fortsatt uten slike medborgerlige rettigheter. Alt i 1884 var Ole Anton Qvam fra Egge med og stifta Norsk Kvinnesaksforening, og i åra framover sto han bak flere forslag om ei gradvis innføring av stemmerett for kvinner. Men det var kona hans, Fredrikke Marie Qvam, som kom til å stå fremst i det praktiske arbeidet for å mobilisere kvinnene bak kravet og å påvirke mennene i stortingsfleirtallet til å støtte det. Hun var aktivt med i Norsk Kvindestemmerettsforening fra starten i 1885, men hun og fleire andre kvinner ble etter kvart misfornøyde med foreningen både når det gjaldt mål og midler for kampen. De mente at foreningen var mest interessert i å fremme interessene til velstående kvinner i Kristiania og andre byer. I 1898 brøt de ut og stifta Landskvindestemmerettsforeningen, med mål om stemmerett for alle kvinner på lik linje med menn, og med Fredrikke Qvam som formann. Det var under hennes ledelse kvinnene samla inn over 270.000 underskrifter til støtte for unionsoppløsninga i 1905, og det var hun som leda stemmerettskampen da kravet endelig vant igjennom i 1913.
Var fullt borgerlig demokrati endelig grunnfesta?

Hell - Sunnanbanen
Tidtavle Hell - Sunnanbanen
Jernbanestrid
– biografi H. K. Foosnæs
– biografi O. S. Welde
– biografi Ola Five
Arbeidet
Sosialismen kom til Innherred med toget
1905. Kvinnenes adresse
LKSF
– biografi F. M. Qvam
– biografi O. A. Qvam
Blir det krig?
1905 og kongevalget
Folkeavstemningen
Hvorfor ”det røde amt”?
Sjøbygdene
Tilfellet Sparbu
Politisk og kulturelt liv i Sparbu
Sentralisering
Steinkjer blir administrasjonssenter
– biografi H. B. Guldahl
Fylkesmannsgården i Eggelia
En moderne vegetat
Utdanning
Landbruk og veiledning
Landbrukssamvirket
Forbrukersamvirket
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
NTE. Utbygging og drift
Sparbu i dragsuget
Kriger, kriser og mobilitet: Et snitt gjennom Sparbuhistoria i 50 år
- Aldersbestemt   yrkesvalg
- Bortsatt
- Landstadmeieriet
- Jubileumsutstillinga i 1914
- Krigstid og framtidstru
- Jarnhesten
- I motbakke
- Matlapper
- Barn i krisetid
- ”Bygdefolkets   krisehjelp”
- Stillstand og krig.   ”Indre emigrasjon”
- En kjele under trykk.   Rasjonert gjenreising
- Stemmerett og   medborgerrett
- Kommunisme?
- Nasjonalsosialisme?
- Diktatur