lørdag, 15.12.2018  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Utforming av gravrøysene

Denne gravrøysa på vestsida av Drakjihaugen har to bautasteiner. Den nærmeste bautasteinen på bildet er flat og krum, og den symboliserer kanskje en sigd, en rakekniv eller en båtstavn. Foto: Einar Sandvik 2010.

Gravrøysene er bygd opp av store runde steiner, og de største røysene er 15-20 m i diameter og er 2-3 m høge. Inne i hver røys er det ett eller flere gravkammer. Disse gravkamrene blir kalt hellekister, fordi sidene består av store steinheller eller tynne skiferplater som er satt på høgkant. I en del tilfeller kan sidene i kistene være murt. Noen av kistene har hellelagt botn. Alle kistene har store steinheller av skifer eller kalkstein som lokk.

Det var vanlig å legge de døde ned i kistene med hodet vendt mot øst, og hellekistene kunne være breiere ved skuldrene enn i fotenden.

Vanligvis har haugene blitt brukt til begravelse flere ganger. I de 21 røysene på Toldnes er det funnet 47 begravelser, altså mer enn to i gjennomsnitt for hver haug.

De første gravene i haugene ligger midt inne i haugene, og her er skjelettene gjerne ubrente og lagt i mannslange hellekister. Seinere ble de døde brent og aska lagt ned i små hellekister i utkantene av gravrøysene. Arkeologene kaller slike seinere graver for sekundærgraver. Denne endringa i gravskikken kan tyde på at de samme gravhaugene ble brukt i flere generasjoner.


Bronsealder
Gravhaugen på Skåtangen
Plassering
Utforming
Gravfeltet på Toldnes
Plassering
Utgraving av feltet
Funn
Utforming av gravrøysene
Frøset
Helleristningsfelt på Bardal
Teknikk
Motiver
Skip
Spiraler
Spiraler som malstrømsymbol
Husdyr
Redskap
Mannsfigur
Fotsåler