fredag, 05.03.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
    Neste   

Ytterøens Kaaberverk

Forfatter: Snorre Tessem

En vannfylt strosse (et arbeidssted hvor malmen brytes) er et tydelig spor etter gruvedriften. Foto: Snorre Tessem.
En vannfylt strosse (et arbeidssted hvor malmen brytes) er et tydelig spor etter gruvedriften. Foto: Snorre Tessem.

Gruvedriften på Ytterøya er det eldste en kjenner til av gruvedrift i Inn-Trøndelag, og for så vidt også nasjonalt (Kongsberg 1624, Røros 1644, Løkken 1655).

Det ble avholdt møter henholdsvis 6. mai og 19. august 1635 på Eid prestegård og Vestrum gård mellom partisipanter og bønder i Inntrøndelag med formål om igangsetting av gruvedrift og anlegg av smeltehytte.

Den 2. mars 1636 utstedte Kristian IV privilegier på Ytterøen Kaaberverk, til lensherre Oluf Parsberg og partisipanter. Parsberg var ridder med tilnavn Jernets Ridder. I Skogn historielags skrifter er det foruten Vestrum navngitt Tuv, By, Granaunet (like sør for Levanger) og Brattreit (tidligere Beitstad, nå Malm) som steder for anlegg av smeltehytte.

Samme år ble det sluttet avtale mellom verket og bønder om å føre malm og ved til smeltehytten. Det må nevnes at det i underlagsmateriale er uklart om de forskjellige stedsvalgene for smeltehytter.

Beslutningen på et møte 19. august 1635 om å opprette en smeltehytte ved Vestrum elv i Ekne på fastlandet ble gjennomført. En vil seinere i dette notatet gå nærmere inn på driften ved Vestrum.

Følgende hytter oppgis å ha vært i drift:
Vestrum    : 1635 – 1673
Granaunet : 1750 – 1753
Brattreit     : 1851 - 1858

Ytterøens Kaaberverk
Malmen oppdages i 1516
Lagrett og geologi
Kjente navn
Driften
Andakt
Svovelkis
Svovelkisen overtar
Smeltehytta