onsdag, 03.03.2021  
  
Startside
Steinkjer igjennom 4000 år
Introduksjon
Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealder
Eldre jernalder
Yngre jernalder
År 1000-1500
År 1500-1850
År 1850-1900
År 1900-1940
År 1940-1945
Steinkjer by
Skoler
Naturressurser og kulturlandskap
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kulturhistoriske filmer
Linker
Om Prosjektet
 
    Neste   

Stuvågen

Forfatter: Einar H. Bartnes. Etter nedtegnelser av Henrik Bartnes.

Stuvågseteren. Skjul og mastu var bygd i lag, mastu til venstre, bygd i 1945. Sør-Stamnes og Nord-Stamnes setra her. Drift fram til ca. 1952. Foto Einar H. Bartnes, utlånt av Beitstaden Historielag.

Mittre Bartnes hadde fra gammelt av hatt seter i Olheia. I 1820-åra ble gården delt i to og etter kvart ble det auke i husdyrholdet, ikke berre på Bartnes-gården, men også generelt. Dette medførte at det ble trongt på de gamle setrene når besetningene på nye bruk og husmannsplasser kom i tillegg til det krøttertalet som før hadde vært på setra. Det ble sannsynligvis trongt på Olheia og Mikal Bartnes, eieren av Mittre Bartnes, var den som sist hadde kommet med på setra. Han flytta derfor til Stuvågen.
På Stuvågen var det rundt 1800 etablert en ny seter. Det var Stamnes som flytta fra Fagerlia og til Stuvågen, det hadde sannsynligvis blitt for trongt på Fagerlia. I 1860-åra ble Stamnes delt i to, Nord-Stamnes og Sør-Stamnes. Når Mikal Bartnes flytta ut til Stuvågen er usikkert. Men det er mulig at var i forbindelse med at Torberg Stamnes fra Sør-Stamnes også etablerte seg i Stuvågen at seteren ble flytta til en lang flat tange som stakk ut i Musvågen (ikke langt fra Vesterheimen). Setertømtet ble satt under vann ved den første oppdemningen av Holden rundt 1905.

Trafikken til seters fra Bartnesgrenda gikk, da som seinere, med ferge over sundet til Malm. Når de skulle til Stuvågen for krøttera etter landevegen fra Malm så langt den gikk, og videre i skog og fjell heilt fram i løpet av dagen. Det som skulle fraktes til eller fra setra av mat og anna, ble kløvd til eller fra Holden og forøvrig tatt på båt. Storbåt med segl var plassert i naust ved ”Lissholden”. I skapelig ver var trafikken på Holden reine løstmaten sammenligna med å fare den lange vegen til lands, men var veret stygt, kunne det være slitsomt nok å ta seg fram ”sjøvegen” også. Trafikken på Holden krevde god kjennskap til farvannet, da det var fullt av undervannskjær og store, skarpe steiner som det kunne være farlig å støte på.

Stuvågen
Seterdrifta
Konflikt med Martens
Slutten på setringa